Refleksjonsnotat

Ja da var det første av disse fire årene omme. Utrolig hvordan tiden har gått. Men når jeg ser hva jeg sitter igjen med og har lært, så føler jeg at dette året har vart mye lenger. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne lære så mye nytt på så ”kort” tid.

Pedagogikk var et emne/fag som jeg ikke kunne noe særlig om fra før, men jeg har vært litt borti det i forbindelse med at jeg har jobbet i barnehage. Så jeg visste litt hva det gikk i, men helt ærlig så visste jeg svært lite om teorien som ligger bak. Jeg skrev i begynnelsen av bloggen min at jeg så fram til å lære mer om pedagogikk, og jeg må si at jeg er veldig positivt overrasket. Selv om jeg hadde store forventninger til faget, så er jeg så absolutt ikke blitt skuffet. Jeg har funnet ut at pedagogikk er et fag som har så utrolig masse å by på, og jeg har virkelig sett viktigheten med det.

Jeg må si at jeg synes det er tungt fag, som innebærer at en følger godt med på forelesningene, men også at en er flink til å ta fatt i å lese på egen hånd. Det ligger derfor mye mer arbeid i dette faget, enn det jeg har lagt ned i de andre. Dette har nok også en del med at alt jeg har lært har vært ny informasjon, mens i andre fag har jeg hatt litt kunnskaper fra før.

Jeg synes at progresjonen i undervisningen har vært veldig bra. Vi begynte på begynnelsen om hva pedagogikken dreiet seg om, og har bygget oss oppover men samtidig dypere inn i faglitteraturen. Jeg vil ikke si at noen av emnene vi har vært borti, har vært forgjeves. Alle har vært interessante på sin måte, men det som jeg synes har vært mest spennende er dette med tilpasset opplæring.

Ettersom jeg syntes dette var et spennende emne, satte jeg meg ned med blyant og markeringspenn, og begynte på side 1 i boka til Ekeberg og Holmberg ”Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle”. Denne boka vil jeg absolutt anbefale på sterkeste, og jeg lærte utrolig mye av den. Den er skrevet på en overfladisk og enkel måte, men dersom en vil fordype seg enda mer, står det klart henvist til bøker og andre verk som de har brukt som kilder og som det står enda mer utfyllende. Dette synes jeg var veldig kjekt.

Da vi i høst hadde om læringsteorier, valgte min gruppe enstemmig å sette oss mer inn i læringsteorien til Lev Vygotsky . Dette er en sosiokulturell teori som baserer seg på mange av tankene som ligger i det konstruktivistiske perspektivet. Vygotsky legger vekt på at læring skjer i samhandling med andre og ikke gjennom individuelle prosesser. Dette gjelder menneskets kunnskaper, ideer, holdninger og verdier. Han mente at den viktigste faktoren for læring er språket. Språket har i utgangspunktet en sosial funksjon for deretter å dele seg inn i indre (tenking) og ytre tale. Språket er derfor viktig for å i det hele tatt kunne tenke.

Vygotsky lanserte ”speilegget” som sin modell. Speilegget er det kan kaller den proksimale sonen. Den proksimale utviklingssonen ligger mellom to nivå – hva barnet kan mestre alene, og den øvre grensen for hva barnet ved hjelp av en mer kompetent annen. Utfordringen må alltid ligge innenfor rammen av den proksimale utviklingssonen, samtidig som barnet har noe å strekke seg etter. Dette for at det skal kunne skje læring.

Ut fra Vygotskijs syn på læring skal ikke læreren fortelle eleven nøyaktig hva han skal gjøre dersom han har gjort feil, men heller støtte opp under elevens egne læringsforsøk. Læreren må derfor alltid interessere seg i elevens utviklingsmuligheter og legge til rette for at elevene skal kunne ta i bruk sin nærmeste utviklingssone. En forutsetning for læreren blir da å kjenne elevens nivå og å velge ut og hjelpe til med å løse oppgaver som innholdsmessig peker framover.
Jeg har gjennom året funnet ut at dersom jeg bare skulle tatt utgangspunkt i en læringsteori, så ser jeg at den sosiokulturelle teorien har mest av de faktorene som jeg selv ville brukt og tatt utgangspunkt i ved undervisning. Dersom jeg ser i forhold til mine egne lærere og lærerstudiet generelt, så vil jeg si at mye bygger på Vygotsky sin teori. Spesielt at læring skjer i samhandling med andre. Vi har gjennom året som har gått hatt flere gruppeoppgaver. Tidligere har jeg ikke vært så veldig begeistret for grupperoppgaver, men nå har jeg lært meg å se nytten av det. Jeg har lært så utrolig mye mer, enn det jeg hadde klart å gjøre på egen hånd. Det har gjort at jeg plutselig har forstått info som jeg tidligere bare hadde kjennskap til. Det er så lett når en jobber alene at en henger seg helt opp i en måte å tenke på, men når en da kommer sammen med andre, så har en en stor mulighet til å lære hvordan også de tenker. Dette med samarbeid har jeg derfor endret min innstilling til, og det synes jeg er veldig bra.

Vi fikk i praksis erfare hvor viktig det er med samarbeid, og jeg vil påstå at en kan ikke være lærer dersom en ikke kan samarbeide med andre. Vi kommer nok til å møte store utfordringer og personer som vi ikke like lett klarer å samarbeide med, men da er det bare å bite i det sure eplet og kommer seg gjennom det på en best mulig måte. Mennesker er, som vi vet, meget forskjellige. Det skal derfor godt gjøres å ikke treffe på noen en ikke helt kommer overrens med. Da er det viktig å prøve å se det positive i den personen det gjelder, og eventuelt ta det opp på en fin måte slik at en kan komme til en slags enighet.

Det som jeg selv hadde stor fokus på, da jeg var i praksis, var dette med at jeg ikke bare skulle gi elevene svaret dersom det var noe de lurte på, men heller prøve å hjelpe de til selv å komme fram til løsningen. Dette fungerte på enkelte barn, mens andre igjen ble helt satt ut og lurte på hvorfor jeg ikke bare kunne gi dem svaret. Et fag som jeg synes dette er ekstra viktig å holde seg til er matematikk. Dette er et fag der en virkelig må forstå det en driver med, for å kunne klare å løse oppgaver. I vårt matematikk studie synes jeg at Gry har vært veldig flink til dette. Hun gir oss mange utfordrende oppgaver, og hun viser oss ikke hvordan den skal løyses før for eksempel neste matematikk økt, slik at vi virkelig skal få prøvd oss på det selv.

Jeg liker derfor Vygotsky sin teori veldig godt ut fra disse momentene, og jeg tror at dette med den proksimale sonen er veldig sentralt i den norske skolen i dag. Dette må til for at vi i det hele tatt skal kunne legge til rette for en tilpasset og inkluderende skole for alle. For å kunne gjennomføre tilpasset opplæring, må en kjenne til hver enkelt elev sitt nivå, slik at han/hun får de rette utfordringene for å kunne tilegne seg ny kunnskap. Dette synes jeg derfor er veldig sentralt i skolen generelt.

Men ettersom som elevene lærer på forskjellig vis og vi skal drive tilpasset opplæring, kan en heller ikke bare forholde seg til en læringsteori. Jeg synes at læringsstilen til Dunn & Dunn viser en grei oversikt om hva som kan spille inn på elevers måte å lære på.

Den er delt inn i fem hovedelementer som kalles stimulielementer:
1.Miljømessige elementer: lyd, lys, temperatur og innredning
2.Følelsesmessige elementer: motivasjon, ansvar utholdenhet og struktur
3.Sosiologiske elementer: individuelt, par, jevnbyrdige, gruppe, verksted og variert
4.Fysiologiske elementer: persepsjon, mat/drikke, bevegelse og tid på døgnet
5.Psykologiske elementer: analytisk, global, reflekterende eller impulsiv
Også her gjelder det da å bli godt kjent med hver enkelt elev, for best mulig å kunne legge til rette.

I pedagogikken dette skoleåret synes jeg det har vært en god variasjon av undervisning, og selv om ikke alt har vært 100% klaff for hvordan jeg lærer best, så har det meste fungert utrolig bra. Forelesningene har vært spennende og lærerike. De har hatt et bra innhold, og jeg føler at alt har vært kjempe viktig. Derfor synes jeg at pedagogikk har vært et krevende fag, fordi det har vært så utrolig masse nytt stoff å sette seg inn i som jeg aldri har vært borte i før. Jeg ser at pensum er veldig relevant, for videre bruk i skolen.

Oppgavene vi har hatt, har også vært av stor relevans, og jeg kan sette sammenheng rett ut i skolehverdagen. Oppgavene har vært veldig nyttige for meg, og jeg har lært enormt masse av det. Oppgaven om den sammensatte teksten, var den jeg synes var kjekkest. Jeg fikk nok ikke like mye faglig utbytte av den som av de andre, men det var ei spennende å kjekk oppgave. Ettersom IKT inngår som den 5 grunnleggende ferdigheten i læreplanene, er det bra vi har hatt så stort fokus på nettopp dette. Matte/pedagogikk oppgava var veldig bra, for da måtte jeg virkelig tenke gjennom hvordan jeg satte opp økta, hva som skulle være i fokus i forhold til mitt læringssyn osv. Her lærte jeg at Vygotsky teori om at læring skjer best i fellesskap med andre, ikke alltid er det beste. Vi hadde noen ekstremt gode elever, som ikke fikk særlig mye ut av det å jobbe med andre. Da kom også de andre elevene litt i bakgrunnen, ettersom de flinkeste allerede visste svaret. Jeg fikk prøvd de ut alene, og kunne se at de forstod både det vi holdt på med og noen hakk videre opp. Jeg måtte derfor gi dem nye utfordringer, hvor de måtte bryne seg litt.

Motivasjonsoppgava var kjempe spennende. Jeg synes at motivasjon er den viktigste drivfaktoren for det meste. Det var derfor spennende å grave seg så dypt ned i teorien, og at det i tillegg var satt opp mot en case gjorde det hele bare mye mer virkelighetsnært.

Hele studiet pedagogikk har vært tvers igjennom meget lærerikt. Jeg føler at jeg kommer til å få nytte av alt vi har lært nå jeg en dag skal ut i læreryrket. Det har vært et spennende fag, og det er veldig bra at pedagogikk er blitt en så stor obligatorisk del av lærerstudie. Samtidig så kommer jeg til å legge meg til egne vaner når jeg selv skal undervise, der jeg nok kommer til å blande sammen flere læringsteorier, men det tror jeg er nokså naturlig. Det som jeg har fått mest utbytte av, er dette med spesialelever. Det er noe som interesserer meg, og jeg synes det har vært spennende å lære om ulike former for sykdommer og andre egenskaper, som er med på å gjøre et barn annerledes i undervisningssammenheng, og som kan føre til nedsatt mulighet til å tilegne seg ny kunnskap. For meg som lærer, er dette en veldig viktig kompetanse å sitte med. Også i forhold til mer private årsaker, som misbruk, vold i hjemmet osv.

Jeg sitter derfor igjen etter dette året med en enorm kompetanse. Jeg har aldri lært så masse i et fag på så ”kort” tid, og selv om jeg langt i fra er utlært, så er jeg vertfall et steg videre.

Når det gjelder eksamensformen i pedagogikk, så tror jeg den har vært med på at jeg har lært så masse. Vi har hele tiden måtte sette oss virkelig ned i stoffet, og spesielt dette med blogg. Bloggen for meg har gjort at jeg har forstått enormt masse. Dersom det er noe jeg ikke helt har fått med meg i timene, så har jeg gått inn og lest andre sine refleksjoner over tema, og jeg har lært masse av det. Blogg har vært et kanon bra læringsmaterial for meg. Da har jeg virkelig måtte reflektere over hva vi har hatt om og hva jeg har lært. Hadde det ikke vært for bloggen, så tror jeg at mye hadde lettere gått i glemmeboksen.
Det som også er greit at en får en jevn vurdering gjennom hele året, og at det ikke bare blir på slutten.

Men nå til slutt vil jeg rette lyset mot Birgit. For meg har du vært en enorm inspirator, både med måten du oppfører deg, hvordan du ankommer klasserommet, undervisningen din og at du har et så variert og godt opplegg. Du virker som du virkelig brenner for dette. Pedagogikk kan nok være et veldig tungt fag dersom en ikke har rette læreren, men du har holdt min motivasjon oppe.

God sommer til deg og alle andre!

Sammensatt tekst

Vi fikk i oppdrag å lage en sammensatt tekst. Jeg & Ina valgte da å ha lage en film om boka ”Klatremus og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen”. Denne valgte vi fordi vi begge likte den da vi var små, og vil derfor oppfordre andre til å lese. Torbjørn Egner skriver på en utrolig måte, som gjør at både barn og voksne lever seg helt inn i de fortellingene han skriver. Det som også er spesielt med Klatremus, er at i boka så er det mange tilhørende sanger. Dette gir en effekt som gjør at det blir ekstra kjekt å lese, når du innimellom kan stoppe opp å synge litt.

Arbeidet med den sammensatte teksten gikk egentlig veldig bra og jeg syntes dette var en kjempe kjekk oppgave. Jeg virkelig koste meg da jeg holdt på å redigere.
Det vi visste var at vi kom til å få kommentar på lyden, for vi hadde ikke tilgang til skikkelig lydopptaker. Det vi også fikk kommentar på da vi fikk filmen tilbake, var at vi hadde glemt å ta med en animasjon eller filmsnutt.

Så satt vi i gang igjen med å redigere det som måtte gjøres. Og så kom det store problemet. Ikke tale om vi fikk til å publisere filmen. Vi har virkelig prøvd ut alt, lagt det på nytt inn på en annen pc, men hele programmet (Windows movie maker) har klikket helt. Så nå sitter Jarle, kjæresten min, og prøver å legge det inn i et annet program, for det har ikke jeg tid til. Har brukt hele helgen og mandagen på å prøve å fikse det. Dersom det ikke går, får vi rett og slett bare lever inn den gamle filmen.

Men det er slik som skjer. Jeg synes vertfall at dette var ei kanon kjekk oppgave, og håper at vi kan gjøre noe slikt igjen. Jeg har lært masse, og selv om Movie Maker var lett å bruke, så kommer jeg ikke til å bruke det igjen, på grunn av alle problemene vi fikk nå på slutten. Vi søkte opp problemet på internett, og det viste seg at flere har hatt tilsvarende problemer.

Skolefrokost

Den siste pedagogikk økta var kjempe koselig. Da var begge klassene samlet til frokost på skolen, enda et av Birgit sine påfunn :)

Stemningen var god, og alle hadde med seg litt mat hver. Etter at vi hadde sittet lenge å bare preiket om alt mellom himmel og jord, fortalte Birgit oss litt om eksamen. Måten det blir gjort på synes jeg er kjempe flott.

Tilslutt på dagen, fikk vi vise frem de sammensatte tekstene våre. Det var spennende å se hvordan andre hadde laget det til, og jeg fikk masse nye ideer til neste film :=)

Veiledning og vurdering

Mandag 7.april hadde Åshild oss og vi hadde om veiledning og vurdering. Når jeg tenkte på emnet, så tenkte jeg at det var rette tidspunktet å ha om det på, ettersom det nå nermer seg slutten på året, og vi skal få en vurdering på arbeidet vårt.

Veiledning forutsetter dialog. det er både et saksforholde som tilhører den som blir veiledet, og en relasjon, altså at det må være et tillitsforhold mellom den som veileder og den som blir veiledet.

Det er mange ulike oppgaver en har som veileder. Blant annet:
- Være utforskende med den som blir veileda
- Stille dei gode spørsmålene
- Gi gode råd
- Korrigere

Veiledning er viktig for å fremme motivasjon, læring og utvikling. Det er med på å gi informasjone til eleven og foreldrene og grad av måloppnåing, men også om skolens måloppnåing for å kunne kvalitetssikre undervisningen.

Jeg synes det er spesielt viktig det som Åshild sa om å gi konstruktiv tilbakemelding. Da skal ein gi tilbakemeldingen til den det gjelder, og ikke sammenligne med andre. Ta opp en sak om gangen, og pek på det som kan forandres. Her er det da viktig å unngå ord som "alltid" og "aldri". En skal ikke gjenta en selv, eller bruke ironi, men derimot vise empati og gi ros der det er grunnlag for det.

Det finnes mange ulike vurderingsformer: formell og urformell vurdering, diagnostisk, formativ og summativ vurdering, prosess og produktvudering og didaktisk og system vurdering.

Jeg synes at det er særs viktig at elever får den tilbakemeldingen de trenger. Hvilken form for vurdering kan variere fra nivå til nivå, alder og hvilket arbeid som blir gjort. Fra ungdomsskolen blir karaktersystemet innført, noe en ikke finner på barnetrinnet. På en måte hadde det vært kjekt å vite hvordan en lå an også på barnetrinnet, men da kan det bli et veldig stort press allerede da.

Den vurderingsformen vi har i pedagogikk i år, synes jeg er veldig bra. Da får vi en vurdering underveis, for så å få en sluttvurdering. dette kan du lese mer om i refleksjonsnotatet mitt :)

Endelig vår? Blogg, bra/dårlig?

Ja, nå nermer det seg faktisk slutten på dette året. Det er helt utrolig hvor fort det har gått.
Jeg fant ut at jeg hadde lyst å endre litt på designet mitt på bloggen, og dette for at jeg fikk så vårstemning i går. Det var så utrolig herlig med skikkelig sol, og det å kunne gå tur uten å måtte kle seg i regnklær. Selv om været ikke holdt seg fint så veldig lenge, så ville jeg vertfall endre til litt lysere farger på bloggen min :)
Jeg valgte grønt ettersom jeg nå holder på å ta jegerprøven, så syntes jeg at det passet godt :)

Jeg må ærlig si at jeg ikke akkurat har vært den flinkeste bloggeren i klasse... :S helt ærlig synes jeg det har vært litt småslitsomt, men det har endret seg. Når jeg nå virkelig måtte sette med ned å fikse på ting her, så fant jeg ut at dette er noe jeg virkelig liker. Jeg har lest en del innlegg som dere andre har skrevet, og jeg har også lært mye av det :) Noen av de har jeg også kommentert, og håper å få enda litt mer ut av det.
Nå håper jeg virkelig at vi kan klare å få til blogg i pedagogikken neste år også, og jeg skal passe på at vertfall jeg blir en aktiv bruker.
Nå ser jeg nytten av det, og jeg tror vi alle kan lære en del av å lese andre sine tanker og tolkninger rundt undervisningen og praksis. Dette er viktig, for ved å se hvordan folk tolker en enkelt ting, kan være med på å gjøre oss enda mer bevisste på at vi mennesker er forskjellige, vi tenker forskjellig og vi har forskjellig behov.

Ellers så synes jeg at de to klassen våre har begynt å bli mer sammensveiset nå, og det syens jeg er veldig bra. Det er kjekt å samarbeide med nye mennesker, og ettersom dere er på en annen praksisskole, er det også veldig kjekt å høre på deres erfaringer :)

Håper samarbeidet bare blir bedre og bedre :)

Ønsker alle en riktig fin vår, og lykke til med alle eksamener når den tiden øyeblikk kommer :)

Stor vårhilsen fra Sissel

Tilpasset opplæring

Mandag 31. Mars hadde Åshild om tilpasset opplæring. Dette synes jeg er et kjempe interessant tema, så jeg så fram til denne økta på forhånd.
Da jeg i forbindelse med motivasjonsoppgava åpnet boka om tilpasset og inkluderende opplæring for alle, fant jeg ut at dette er jo en kjempe god bok. Jeg satte meg da godt til rette med markeringspenn og kulepenn, og begynte å lese og notere. Dette er virkelig ei god bok, som bør leses fra perm til perm. Her står det om det meste som vi som lærere kan komme bort i. Forfatterne går ikke kjempe dypt inn i emnene, men det er etter hvert emne forslag til utfyllende litteratur, så dette synes jeg var kjempe bra.

Dette med tilpasset opplæring er kjempe viktig, og jeg fikk selv et stort innblikk i dette i praksis. Vi hadde nemlig noen elever i klassen som hadde spesielle behov, og som vi derfor måtte lage differensierte lekse- og arbeidsplaner til. Jeg merket hvordan jeg endret meg når jeg snakket med disse elevene, hvor jeg da var nødt for å tilpasse meg deres nivå.

Ettersom vi i Norge, går etter at vi skal ha en skole for alle, må vi forberede oss på at vi garantert kommer til å måtte ta i bruk tilpasset opplæring. Lærere må generelt være lett tilpasningsdyktige, for om en ikke har spesialelever i klassen, så er vi mennesker ulike. Vi må derfor ikke bare kunne tilpasse undervisningen, men også måten vi snakkes med elevene på. Vi kan ikke snakke med elevene på en slik måte som vi snakkes med kollegaer, og vi kan ikke snakke med kollegaer som vi snakker med venner og familie. Og dette gjelder ikke bare i læreryrket. Men også hver av elevene må vi kanskje regulere hvordan vi snakker til, hvilke ord og uttrykk vi bruker, og litt med tempo og nivå. Alle er vi forskjellige, og det er så viktig å ha det som et fokus.

Så er det undervisningen. Hvordan kan vi i en klasse med så mange forskjellige typer elever, undervise på en måte som når inn til alle? Det er nok ikke mulig, og det er her derfor viktig med variasjon. Variasjon er viktig for at vi skal kunne fange alle elevene i en eller annen form for undervisning. Noen lærer best av tavleundervisning, noen av å jobbe selvstendig, andre i grupper, mens andre der igjen lærer best ute i naturen.
I denne økta om tilpasset opplæring fikk vi i oppgave å lage et undervisningsopplegg der vi hadde fokus på nivå, fag og gruppe. I mi gruppe kom vi fram til at vi synes stasjonsarbeid er god form for undervisning der en kan lettere nå inn til flere elever.
Vi satte derfor opp grupper som er inndelt på elevenes nivå, og laget en stasjonsrunde:

1. Lærestasjon
2. Oppgavestasjon
3. Butikk
4. Spill på ps

Vi passet også på at dersom vi skulle brukt dette i praksis, så hadde vi satt den svakeste gruppen til å begynne på stasjon 1. Dette for at de skal ha de siste, ”kjekke” stasjonen til slutt som en slags ytre motivasjon. Dette også på grunn av at konsentrasjonen deres er størst tidligst på dagen. Ut fra at gruppene er delt på nivå, kan læreren som er på lærestasjonen lett tilpasse undervisningen ut fra hvilken gruppe han/hun har.
Jeg synes denne økta var veldig bra, og jeg fikk mye ut av den, og jeg kunne lett trekke paralleller til egne erfaringer i praksis, og det synes jeg var spennende.

Motivasjonsoppgava

Ja, da var motivasjonsoppgava levert!
Dette har vært ei oppgave der jeg har lært mye. Vi har virkelig måtte sette oss inn i hva motivasjon er, og ettersom motivasjon er alfa og omega i skolesammenheng og hverdagen ellers, så synes jeg det var kjempe bra at vi ble satt til å skrive ei slik oppgave.
Motivasjonen vår var nok ikke helt på topp til å jobbe med oppgava, så derfor var vi nødt til å prøve å motivere oss selv og de andre i gruppa. Jeg skal vell si at jeg bare hadde en ytre motivasjon, og det var å få levert inn oppgava. Men mens jeg jobbet med den, så jeg nødvendigheten av det, og syntes det var interessant og spennende.
Vi startet med den før påske, men ble ikke helt ferdige da. Jeg og Elisabeth ferdigstilte den i går, ettersom Ida er nybakt mor, men det gikk fint det. Vi jobbet bra og effektivt da vi endelig kom oss i gang, og det er nå godt å vite at den er levert inn.
Så nå er det bare til å ta fatt på resten av oppgave som skal inn i nærmeste framtid. Lykke til alle sammen!

Yrkesetikk

Onsdag, torsdag og fredag etter påske hadde vi et sammarbeidsprosjekt i KRL og pedagogikk. Onsdagen hadde vi innføring i dette med skikkethet, litt om moral og etikk, og om opplysningsplikt og taushetsplikt.
Dette var kjempe spennende, og jeg ser hvor relevant det er for meg i arbeidslivet.
Etter denne informasjonsdelen gikk vi sammen i grupper hvor vi skulle utarbeide ti yrkesetiske regler for lærere som vi syntes var viktige, og så skulle vi også se på fire ulike caser som gikk på dette med ulike situasjoner som vi kan møte når vi kommer ut i arbeidslivet.

Måten gruppa vår valgte å jobbe på var at vi først utarbeidet de ti yrkesetiske reglene i lag, og dette var det vi kom fram til:

1.Læreren skal overholde sin taushetsplikt og opplysningsplikt
2.Læreren skal ha faglig og didaktisk kompetanse
3.En lærer skal være sosial og vise omsorg for elevene, herunder se hver elev som enkeltindivid
4.En lærer skal kunne tilpasse seg elevenes læringsnivå, for å betre kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring
5.En lærer skal vise respekt for sine elever og kolleger
6.En lærer skal være inkluderende
7.Læreren skal ha et godt samarbeid med foreldre/foresatte
8.Læreren skal kunne variere skoledagen
9.En lærer skal være etisk bevisst
10.Læreren skal være en god rollemodell for elevene

Etterpå vi hadde laget de yrkesetiske budene trakk vi hver vår case. Her skulle vi svare på ulike spørsmål rundt den casen, og vi fant ut at for å effektivisere det litt så tok vi hver vår.
Da vi møttes på torsdagen begynte vi på case 1. Her la den personen som hadde jobbet med denne casen den frem for oss andre, og så jobbet vi oss gjennom den ut fra det den personen hadde svart.

Slik gjorde vi også med de tre andre casene, og på den måten fikk vi et godt innblikk i alle casene alle mann, men uten at vi jobbet oss i hjel med å sette oss inn i alle casene i lag.

Jeg synes gruppa, som var meg, Mariann, Ane og Kenneth, fungerte veldig bra i lag. Litt uenigheter rundt noen av tolkningene var det jo, men det er slik en må regne med, og vi ble enige til slutt, eller vi ble enige om å være uenige..
På fredagen var det tid for framføring. Vi var fem grupper, ei gruppe presenterte sine yrkesetiskeregler, mens de andre gruppene presenterte hver sin case. Etter presentasjonene, ble det lagt opp til diskusjon rundt casene, og alle fikk være med å si sine tolkninger og meninger.

Denne måten å jobbe på synes jeg var kjempe kjekk. Jeg tror det er viktig at vi bytter litt på de "vante" gruppene, for det er lett at vi henger oss opp i en måte å jobbe på. Det er derfor veldig viktig at vi kan få ideer og innspill fra andre, for selv om vi synes en ting er best så kan en annen egentlig være det, men vi har ikke sett den muligheten.
Hele opplegget disse tre dagene synes jeg var bra. Det at vi hadde en god innføring så nerme arbeidet var viktig. Det at vi måtte legge fram det vi hadde funnet synes jeg var kjempe bra av to hovedgrunner:

For det første så synes jeg det var viktig for å få frem andre sine tanker og tolkninger. Vi i gruppa hadde jo kommet fram til en tilkning og måter vi ville gjort det på. Men jeg fikk mye ut av det å diskutere i klassen etterpå, for da kom det fram masse ting som jeg ikke hadde tenkt på. Som jeg har skrevet en del om i mitt innlegg om tilpasset opplæring, så er vi alle forskjellige, og det synes jeg kom godt fram denne fredagen. Ikke bare hadde vi sett på casene på ulike måter, vi hadde også mange forskjellige meninger, og erfarringer som lå til grunn for disse meningene. Veldig interessant.
For det andre så er det kjempe viktig dette med det muntlige. Vi skal faktisk bli lærere, og det store deler av vårt yrke dreier seg om, er akkurat dette med å stå foran folk å snakke. Vi må undervise elevene, vi må ta til ordet i team-møter, personalmøter og vi må også holde foreldresamtaler og foreldremøter. Det er derfor kjempe viktig at vi får øvd oss på å snakkes i ulike forsamlinger, og jeg synes derfor det var bra at vi hadde blanda klassene slik at vi fikk prøvd oss foran folk som vi ikke kjenner så godt.

Jeg synes at disse tre dagene var kjempe bra, og jeg fikk virkelig noe ut av det. Det var veldig lærerikt og kjekt, og det var også så bra at klassen ble så engasjerte i diskusjonen. Håper på flere av en slik type oppgaver.

Siste praksis periode

Denne praksis perioden virkelig storkoste jeg meg! Vi hadde fordelt timer og oppgaver før vinterferien, og kommet godt i gang med planlegginga. Det var kjempe herlig, for da vi plutselig stod midt opp i praksis, så gikk all planlegging og arbeid kjempe fint.
Jeg var egentlig overrasket over hvor lite tid det gikk på å planlegge. Det var ikke det at jeg ikke gjorde jobben min, men det var nok det at vi var så godt forberedt som vi var.
Praksisgruppa synes jeg fungerer kjempe bra i lag. Jeg kan nok snakke ganske mye i blant, men jeg vet om det og har sagt til de andre i gruppa at de må bare gi meg beskjed… Så det går bra!
Jeg vil også rette lyset litt mot Ida. Jeg synes hun var kjempe flink i praksisperioden, og hun hadde en super innsats. Bare et par uker før termin, og så står hun slik på. Det synes jeg det står respekt av!

Jeg må si at jeg synes det er litt rart at vi liksom ikke skal være i klassen ”vår” mer. Vi ble så godt knyttet både til elevene, praksislæreren vår, og de andre lærerne på trinnet. Alle var kjempe greie med oss, tok oss godt i mot, og hjalp oss masse.
Vi fikk virkelig tatt oss ut, både med forming av timeplan, lekseplan og i de enkelte fagene. Vi hadde egentlig helt fri tøyler, men jeg regner jo med at praksislæreren vår hadde sagt det om hun ikke var fornøyd da..

I forhold til sist praksisperiode, skulle vi nå ha fokus på den 5.grunnleggende ferdigheten IKT. Vi har hatt enkelte innslag av IKT i de fleste fagene opp til flere ganger. Vi har vært innom IKT i forbindelse med matematikk, norsk, engelsk og KRL. Dette har vært i forbindelse med stasjonsarbeid eller arbeidsplan.
Elevene er ivrige når de setter i gang med IKT, men ulempen er at dersom en ikke følger alle godt nok opp, så jobber nok de fleste med et altfor lavt nivå i forhold til det de skal. Men ellers så virker det ut som elevene synes det er både kjekt og lærerikt å bruke pc i undervisningen, og dette med variasjon er med på å øke motivasjonen deres.
Jeg prøvde meg også med google earth i KRL, og dette syntes elevene var kjempe stas. Vi havnet litt på ”viddene” i forhold til hva vi skulle, men jeg synes det er viktig at elevene får kjennskap til ulike programmer på nett.

Jeg hadde før denne perioden satt meg opp et personlig mål. Mitt hovedmål var at jeg skulle ha mer fokus på og observere de elevene med spesielle behov. I dette inngår hvordan en tilrettelegger for de, og hvordan de fungerer i det dagligdagse alene og sammen med andre.

Men nå er det altså over. Jeg har lært masse av alle de ukene i praksis, og jeg gleder meg allerede til neste til vi skal ut i praksis igjen. Det er utrolig spennende og lærerikt, og jeg synes det er kjempe viktig at vi har så masse praksis i lærerutdanninga. Jeg har vertfall fått et virkelig innblikk i en lærers hverdag, og praksisen har bare gjort meg mer bevisst på at det er lærer jeg vil bli.

Jeg ser frem til fortsettelsen :)

Utfordringer i lærerrolla og i det spesialpedagogiske feltet

Mandag 11.02 hadde vi ei ønskeøkt om spesialpedagogikk. Denne var etterlengtet, og jeg synes det var bra at Birgit tok opp dette nå før vi skal ut i praksis.

Dette er en kjempe viktig tema, som jeg synes at alle lærer bør ha god kjennskap til, og aller helst gode kunnskaper om. Dette på grunn av skolesituasjonen slik den er i dag. I dag finnes det ikke lenger egne skoler eller klasser for de som har spesielle behov. I den norske skolen i dag skal alle elever inkluderes i en klasse sammen med andre som er født i det samme året. I denne situasjonen vil mange klasser og lærere oppleve å ha elever i klassen med spesielle behov og vansker. Dette kan være personer med dysleksi, dyskalkuli, ADHD og sosial og følelsesmessige problemer.
Det er derfor viktig at vi som lærere er obs på de ulike formene for lærevansker, s lik at vi tidligst mulig kan finne ut av dette blant elevene våre.

Kommune Norge bruker ikke mer penger enn alt for lite til tilrettelegging for disse spesialelevene. De skylder på dårlig økonomi, og elevene får ikke da den hjelpen de så absolutt behøver.

Selvbilde og attribusjonsteori

Stoffet vi hadde om mandag 4.februar synes jeg var veldig tungt, og det var vanskelig å følge med. Kanskje kan det ha med at jeg ikke var så veldig motivert, ettersom jeg ikke fikk så mye ut av sist økt.
Men det var spesielt to ting som jeg la merke til og fant interesse for i forelesningen.

Det ene var dette med menneskets sine åtte aldrer:
1. Spedbarnsalder
2. Tidlig barndom
3. Småbarnsalder
4. Skolealder
5. Pubertet
6. Ungdomsalder
7. Tidlig voksen alder
8. Modenhet
Dette synes jeg var kjempe interessant.

Den andre tingen som jeg ”hang” meg opp i, var dette med tolking av suksess. Når jeg leste det svart på hvitt hvordan gutter og jenter tolker suksess og nederlag forskjellig, så jeg fort at det er jo slik det er. Og det var dette som var så spennende. For jeg har egentlig aldri tenkt over det, men ganske spennende.
Det med at gutter tolker suksess de gjør med at de har store evner om emnet, mens jenter skylder suksessen på flaks eller at det var lette oppgaver.

Ser vi derimot på hvordan de tolker nederlag ser vi at guttene skylder dette på uflaks, mens jentene skylder det på at de mangler evner. Ut av dette ser vi egentlig at gutter er mer opptatt av at de egentlig kan det meste, og at går noe i mot dem så har de bare hatt uflaks eller en dårlig da. Jentene har en mer passiv holdning til sine kunnskaper, og skylder på flaks dersom de gjør det bra med noe.

Gruppeoppgava som gikk på kjønnsproblematikken i skole var grei å jobbe med. Gruppa jobba bra, og vi fant en konklusjon i gruppa som gikk ut på at vi synes at det ikke er kjønnsproblematikk i skolen, men at det er en kjønnsforskjell, og den forskjellen mellom disse to er vesentlig.

Motivasjon

Økta om motivasjon mandag 28.01 skal jeg si helt ærlig at jeg ikke fikk mye med meg. Jeg synes det ble lagt frem på en tung måte, og selve gruppeoppgava fikk jeg ingenting ut av. Jeg følte det ble hastverksarbeid, ettersom vi skulle holde oss innenfor disse tidsrammene, og ingen på gruppa var ferdig å lese da vi skulle komme sammen å diskutere dette og lage spørsmålene.

Men når jeg så kom hjem og valgte å sette meg inn i emnet motivasjon, så fant jeg ut at jeg syntes det var en kjempe spennende tema. Jeg gikk på nytt gjennom power point framvisningen til Åshild, og fant masse interessant.

Det er så viktig med denne motivasjonsdelen, at vi lærer om det, og at vi forstår virkningene og konsekvensene av god og dårlig motivasjon. Dersom vi er en lite motiverende lærer vil dette føre til at vi får lite motiverte elever.

En lærer for meg som virkelig har vært motiverende er Birgit. Måten hun kommer inn i klasserommet på, måten hun snakker, hvordan hun underviser og lærer i fra seg, og hvordan hun i det hele tatt finner på litt ting utenom det vanlige. For eksempel med musikk en dag, med frukt en annen dag, og tur en siste gang. Dette er slik som er med på å øke motivasjonen, da jeg synes variasjon er veldig viktig. Birgit finner også mye annen type informasjon som er relatert til det vi holder på med, og dette viser hennes store engasjement for faget og det hun driver på med, og det igjen er vertfall for meg, veldig motiverende.

Oppsummering av nettvett praksis

Tirsdag 22.januar fikk vi gjennomført opplegget vårt om nettvett og ulike nettsider for barn i praksisklassen vår. Jeg synes at dagen gikk veldig bra, og jeg tror elevene synes det var kjekt. Vi startet dagen som vanlig med morgensamling og opprop, før vi videre førte dem inn i nettvettregler. Da vi hadde gjort det viste vi dem de ulike nettsidene som vi hadde funnet, og så satte vi de i gang med arbeidsplan. Den første oppgaven var at de skulle lage plakat over nettvettreglene, og denne oppgaven tok egentlig lenger tid enn det vi hadde regnet med.

Men det gikk veldig greit i forhold til det tidsskjemaet vi hadde lagt allikevel. Etterpå skulle elevene prøve ut de ulike nettsidene som vi hadde vist dem, men den som helt klart var mest populær var den siden der elevene kunne lage tegneserie. Det syntes de var helt topp.

Etter at de hadde spist og hatt matfriminutt hadde vi en oppsummering med de der vi tok en quiz i fellesskap, og hvor elevene fikk sagt litt om hvordan de syntes dagen hadde vært.

Selv om de bare går i 4.klasse og ikke gar helt den store kjennskapen til internett enda, så tror jeg virkelig at de forstod at de måtte være forsiktige, og at ikke alt bare er bra på nettet!

Planlegging av nettvett praksis

Mandag 14. januar var det full planlegging i forhold til punktpraksisen som vi skal ha på tirsdag i neste uke. Planleggingen gikk kjempe bra og over all forventning.

Vi var ganske enige om hva vi ville ha, og klarte godt å strukturere og deligere arbeidet slik at vi alle gjorde forskjellige ting for å være mest mulig effektive. Og bare i løpet av kort tid hadde vi fylt ut en nøyaktig plan for alt vi skulle gjøre, laget en arbeidsplan til elevene, og vi hadde fylt ut diamantskjema. Så vi var kjempe fornøyde med jobben og innsatsen vi hadde gjort, og var også litt sjokkerte tror jeg at det hadde gått så raskt og enkelt for seg.

Det som vi la vekt på i vår planlegging var at vi skulle vise elevene ulike nettsider som de kan bruke i skolesammenheng og hjemme. Vi la også inn en økt med nettvett der elevene skal lage plakater med nettvettregler som de selv finner på nettet.

Vi laget også et A4 ark til hver elev med de internettsidene som vi skal vise dem, slik at de kan ta det med seg hjem og bruke det der.

Utprøving av verktøy

Torsdag 10. Januar gikk jeg hjem fra skolen med et stort glis rundt munnen. Jeg hadde virkelig en kjempe kjekk dagen på skolen, tenk om hver dag kunne vært slik…
I dag har vi lekt oss med ulike programmer som Birgit har funnet til oss. Vi fikk blant annet lage tegneserie, og vi fikk lage små videosnutter med ting som vi tegnet og laget til selv. Dette var kjempe kjekt!

Vi hadde også en del om digitale fortellinger og om hva det er ettersom vi skal i gang med et prosjekt i pedagogikk og norsk der vi selv skal lage en digital sammensatt tekst. Vi fikk en del sider der det er greit å hente bilder og diverse fra som det er fullt lovlig å bruke.

Nettvett

Mandag 7. Januar var det på han igjen, ett nytt tema i et nytt semester. Vi ble i dag presentert for det nye temaet for de neste ukene. Temaet heter ”Barn og nye medier”.
Det som vi i dag har hatt om er fusk og fanteri, og trygg på internett.

Trygg på internett:
Når Birgit snakket om det å være trygg på internett så gikk hun inn på dette med chatting spesielt. Hun snakket om statistikk som omhandlet barn og chatting i forhold til en undersøkelse gjort av SAFT og MMI i 2003. Denne undersøkelsen viste blant annet at 64 % av norske barn mellom 9 og 16 år har chattet, og ettersom dette er 5 år siden så har nok denne prosenten økt en god del siden det er blitt mer og mer vanlig med pc og internett i hjemmene i Norge.
Det som virkelig satte en støkker i meg denne dagen, var at 40 % av de som chatter har opplevd å bli spurt av en fremmed om å møtes, og at heile 17 % faktisk har møtt noen fra chatten. 26 % sier at de har opplevd en eller flere ganger at noen har snakket til de om sex uten at de selv ønsket det. Dette fikk vi selv erfare da vi live i klasserommet logget oss inn på sol chat. Her registrerte vi oss som ei jente på 16 år, og i løpet av et lite kvarter hadde vi flere sex tilbud stående. Alt som kom fram i disse minuttene gjorde at jeg ble skikkelig skremt. Jeg hadde ikke trodd at det kunne være så gale, og det var nok derfor at jeg ble ekstra satt ut. Men jeg har selv aldri vært inne på slike chatter, så det kan jo være noe av årsaken til at jeg satt igjen med hakeslepp.
I denne økta var vi også innom tema som mobil, bilder på internett og nettvettreglene til redd barna. Vi så på hvorfor det er så viltig å sikre barnas internettbruk og vi fikk en del sider der vi kan finne undervisningsopplegg og andre lover og regler i nettvett. Dette synes jeg er veldig viktig, og veldig interessant.

Fusk og fanteri:
Denne dagen fik vi også en liten innføring i fusk og fanteri på internett.
Dette går på bruk av andre sine bilder, tekster og så lignende uten at det er gitt tillatelse til å bruke det. Vi så på åndsverksloven for at vi skulle se på hva som var lov å bruke til privat bruk, og hva vi må søke om løyve til å bruke.
Privat hørte vi et fordrag holdt av professor Olav Torvund fra 2005 som het ”Lov og rett på internett. Når går det galt?”

God jul & Godt nyttår!!

Hei og godt nyttår alle sammen!

Håper at alle har hatt ei kjempe flotte jul, og en bra nyttårsfeiring.

Håper at vi får et like kjekt semester fram til sommeren som det vi hadde ram til jul i lag :)

Legger med et bilde av meg og Jarle på julaften og et bilde av det fine juletreet vårt :) (Det var av plastikk, med fiberoptiskegreiner som blinket, og med NORSKE flagg :)

Animasjon og bildebehandling

Mandag 3. Desember fikk med beskjed om å møte på datarommet fordi vi skulle ha om animasjon og bildebehandling. Dette var noe jeg virkelig hadde gledet meg til, og jammen hadde vi det nå kjekt også J
Det var et lynkurs i hvordan lage animasjoner, og en enkel innføring i photoshop. Men vi fikk det til. En animasjon ble det, selv om det bare var en liten strekmann som hoppet opp og ned og rundt omkring, og vi begynte på å lage en plakat som vi skal levere inn etter jul.

For at vi ikke skulle bryte regler for copyright så fikk vi ei nettside, http://stud.hsh.no/lu/inf/bilete/ der vi kunne hente bilder fra til bruk i plakaten vår.
Dette synes jeg var kjempe kjekt, og ser at dette kan jeg også få mye moro med hjemme til å redigere og setter sammen bilder.

Jeg tror at som lærer kan det være spennende å ha kjennskap til å kunne lage animasjoner og drive med bildebehandling. Da er muligheten der til å kunne lage et spennende innslag til elevene når en underviser. Dersom en har litt eldre elever, kan dette være kjekt for elevene å lære. Jeg mener at IKT kan brukes i alle fag, og det tror jeg også med bilderedigering/animasjon.
-Matte: Her kan vi lage plakater med ulike figurer, og tilhørende regler.
-Norsk: Kan lage tegneserier, småfilmer, bildeframvisning osv. Spesielt innen tema som animasjon og media.
-KRL: Kan bruke det til å lage informasjons plakater om ulike emner, lage småsnutter av historier/hendelser
-Samfunnsfag: Samme som KRL
-Engelsk: Plakater med bilder av ulike figurer, med navn på norsk og engelsk
-Gym: Plakater med ulike øvelser. Animasjoner om hvordan utføre enkelt øvelser osv. Turn er et eksempel på øvelse, der det kan være greit å vise øvelsene.


Her var plakaten som jeg laget, og så et bilde jeg laget hjemme der jeg satte sammen flere bilder av meg og venninna mi :) Ble jo helt giret på dette her :) (Trykk på bildene så blir de større)

Praksisoppsummering

Nå har vi kommet helt til 26.november, to uker med praksis overstått, og jeg er egentlig veldig fornøyd med denne perioden. I dag har vi vært på tur for å komme oss litt. J Vi gikk en rundtur rundt ett vann rett der som Birgit bor. Det var en kjempe koselig tur, og jeg fikk snakket en del med folk som jeg ikke snakker så mye med til vanlig, blant annet noen i A-klassen. Vi gikk sammen i ulike grupper, og det ble snakket en del om erfaringer vi hadde gjort oss i løpet av praksisperioden og om hva som var gått bra og mindre bra.
Jeg synes det var kjekt å høre hva de andre hadde gjort, spesielt de som hadde vert i 4.klasse ved Langeland Skule for de hadde hatt noenlunde samme temaene som oss. Noe av det hadde vi løyst på samme måte, mens andre ting hadde vi valgt å gjøre annerledes.
Praten gikk også lett om andre ting på denne turen, og jeg tror det gjorde godt for alle å ha en tur i snøen med litt frisk luft. Og det var jo også et utrolig bra vær denne dagen.
Etterpå at vi hadde gått denne rundturen samlet vi oss hjemme hos Birgit. Her kom i sammen i ulike grupper, og mens Birgit laget vafler til oss vekslet vi erfaringer med resten på gruppa. Vi fikk også utdelt noen spørsmål i forhold til praksisperioden og disse erfaringene, men praten gikk så lett om praksisen at det egentlig ikke var nødvendig med disse spørsmålene, for det var så sentralt at vi kom innpå det likevel.

Jeg synes at denne praksisperioden var langt mer lærerik enn det observasjonspraksisen var, selv om jeg synes observasjonsuka var veldig nødvendig for at vi skulle ha et lite innblikk i hva vi gikk til da vi selv skulle prøve oss som lærere.
Jeg følte at jeg fikk et veldig stort innblikk i hva det vil si å være lærer nå disse to ukene, med forberedelse av timer, og laging av ukeplaner og arbeidsplaner. Men det var veldig kjekt. Vi brukte masse tid på å planlegge undervisninga, og her fant vi ut at diamantmodellen bare ble lettere og lettere å bruke. Da vi hadde den som utgangspunkt, var det mye lettere å ha kontroll på hva vi måtte huske å ta hensyn til, og det var ikke så lett å glemme ting som det kanskje hadde vært dersom vi ikke hadde hatt den.
Forberedelsene og planliggingen gikk veldig bra, og vi var alle enige om at vi ville prøve oss på mest mulig forskjellig, så vi planla alt fra vanlig tavleundervisning, til stasjoner, drama, tur med natursti, arbeidsplan, storyline og tid til veiledning/vurdering.
Noe av undervisningsmetodene var nok slik at jeg ikke kunne utført dersom jeg hadde vært lærer, men det som jeg ble mest overrasket over var hvor enkelt det var å bruke storyline. Dette er absolutt en metode som jeg selv ønsker å ta i bruk, og det kreves ikke så mye planlegging som en skulle tro. Elevene syntes også det var veldig kjekt, og her klarte vi virkelig å fange oppmerksomheten til de med spesielle behov. Så det synes jeg var kjempe kjekt.
En annen ting som vi gjorde var å framføre et dramastykke for elevene om gutten som sov i tempelet. Vi skulle jobbe med den teksten den dagen, og da elevene kom om morgenen hadde vi gjort om klasserommet til et tempel der vi var i frys i vår rolle da de kom inn. Etterpå dramatiserte vi teksten for de før vi resten av dagen jobbet videre med den. Jeg tror at dette er en tekst som elevene virkelig kommer til å huske.
Jeg synes hele praksisen gikk kjempe bra, og selv om det var enkelte ting som jeg ikke hadde gjort gikk alt over stor forventning. Elevene var flinke til følge oss, og vi var også veldig fornøyd med oppfølgingen vi fikk av læreren vår.
Nå skal vi bare sette i gang å jobbe med matte/pedagogikk oppgava…

Planlegging

Mandag 5.november var det Åshild som skulle være med oss for å ha en innføring i planlegging ettersom vi skal i praksis neste uke. Målet med denne økta var å gjøre oss oppmerksomme på hva vi må ta hensyn til i forhold til planlegging av undervisninga.
Hun startet først med ti teser for hva som er god undervisning:
1. Tydelig struktur på undervisningen og læreprosessen
2. Effektiv utnyttelse av læretiden
3. Sammenheng mellom mål, innhold og metodevalg
4. Mangfold av metoder og organiseringsformer
5. Innøving av ferdigheter mentalt og fysisk
6. Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev
7. Et undervisningsklima som fremmer læring
8. Meningsskapende språk i undervisningen
9. Tilbakemelding fra elevene omkring læreprosessens form og innhold
10. Avklaring av krav og vurderingskriterier til elevens prestasjoner

Det som jeg bet meg merke i var alle de ulike måtene det finnes for planlegging. Når jeg så over disse så visste jeg om alle de ulike måtene, men når du plutselig har alle samlet foran deg så ser det plutselig så mange ut. Jeg tror at i ulike planleggingsfaser i skolen at det er viktig å ha alle disse nivåene foran seg, for da er det lettere å huske på dem og det kan være lettere med en metode i en type planlegging enn en annen. Dette med ulike måter å planlegge på varierer etter hver enkelt skole, men alle tar utgangspunkt i læreplanene.
En ting som Åshild presenterte for oss i forhold til dette med undervisningsplanlegging var diamantskjemaet. Dette virket veldig komplisert til å begynne med så får vi se hvordan det er å bruke det i vår egen planlegging av praksis.
Det som jeg tror kan være en veldig stor utfordring som lærer er å kunne få til dette med tilpasset opplæring. I vår praksis klasse er det noen elever med spesielle behov, som vi må tilpasse arbeidsplanene litt for, men nå i begynnelsen er dette heldigvis noe vi får hjelp av Anny til.
Men sånn ellers så tror jeg dette er en stor utfordring, og at det er en sak som en må venne seg til, og som varierer veldig etter hvilke behov en må ta hensyn til i forhold til hver enkelt elev og spesialelev.
Det som jeg kommer til å legge stor vekt på i planlegginga til praksis er at det skal være variert undervisning, både for at det i løpet av disse to ukene skal være noe som har fanget oppmerksomheten til hver elev, men også for at jeg selv og min praksisgruppe skal få prøve ulike metoder for å se om det er noe jeg kan undervise i selv, og hvilke metoder som passe best i denne klassen. For i en annen klasse kan det være en annen undervisningsform som passer bedre.
I denne planleggingen er det derfor viktig å ivareta MAK(V)ISE-prinsippene:

- Variere
- Motivere
- Aktivisere
- Konkretisere
- Individualisere
- Samarbeide
- Evaluere

Det er også viktig å se på rammefaktorene for å kunne få til en god undervisningsøkt.
Jeg fikk veldig mye ut av denne pedagogikk økta, og det gjorde at jeg ble enda litt mer gira på å sette i gang med planlegginga enn før, da jeg nå har noe å gå ut fra.
Blir spennende å se hvordan undervisningsopplegget fungerer, men det kommer nok helt sikkert til å bli lærerikt uansett.