Refleksjonsnotat

Ja da var det første av disse fire årene omme. Utrolig hvordan tiden har gått. Men når jeg ser hva jeg sitter igjen med og har lært, så føler jeg at dette året har vart mye lenger. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne lære så mye nytt på så ”kort” tid.

Pedagogikk var et emne/fag som jeg ikke kunne noe særlig om fra før, men jeg har vært litt borti det i forbindelse med at jeg har jobbet i barnehage. Så jeg visste litt hva det gikk i, men helt ærlig så visste jeg svært lite om teorien som ligger bak. Jeg skrev i begynnelsen av bloggen min at jeg så fram til å lære mer om pedagogikk, og jeg må si at jeg er veldig positivt overrasket. Selv om jeg hadde store forventninger til faget, så er jeg så absolutt ikke blitt skuffet. Jeg har funnet ut at pedagogikk er et fag som har så utrolig masse å by på, og jeg har virkelig sett viktigheten med det.

Jeg må si at jeg synes det er tungt fag, som innebærer at en følger godt med på forelesningene, men også at en er flink til å ta fatt i å lese på egen hånd. Det ligger derfor mye mer arbeid i dette faget, enn det jeg har lagt ned i de andre. Dette har nok også en del med at alt jeg har lært har vært ny informasjon, mens i andre fag har jeg hatt litt kunnskaper fra før.

Jeg synes at progresjonen i undervisningen har vært veldig bra. Vi begynte på begynnelsen om hva pedagogikken dreiet seg om, og har bygget oss oppover men samtidig dypere inn i faglitteraturen. Jeg vil ikke si at noen av emnene vi har vært borti, har vært forgjeves. Alle har vært interessante på sin måte, men det som jeg synes har vært mest spennende er dette med tilpasset opplæring.

Ettersom jeg syntes dette var et spennende emne, satte jeg meg ned med blyant og markeringspenn, og begynte på side 1 i boka til Ekeberg og Holmberg ”Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle”. Denne boka vil jeg absolutt anbefale på sterkeste, og jeg lærte utrolig mye av den. Den er skrevet på en overfladisk og enkel måte, men dersom en vil fordype seg enda mer, står det klart henvist til bøker og andre verk som de har brukt som kilder og som det står enda mer utfyllende. Dette synes jeg var veldig kjekt.

Da vi i høst hadde om læringsteorier, valgte min gruppe enstemmig å sette oss mer inn i læringsteorien til Lev Vygotsky . Dette er en sosiokulturell teori som baserer seg på mange av tankene som ligger i det konstruktivistiske perspektivet. Vygotsky legger vekt på at læring skjer i samhandling med andre og ikke gjennom individuelle prosesser. Dette gjelder menneskets kunnskaper, ideer, holdninger og verdier. Han mente at den viktigste faktoren for læring er språket. Språket har i utgangspunktet en sosial funksjon for deretter å dele seg inn i indre (tenking) og ytre tale. Språket er derfor viktig for å i det hele tatt kunne tenke.

Vygotsky lanserte ”speilegget” som sin modell. Speilegget er det kan kaller den proksimale sonen. Den proksimale utviklingssonen ligger mellom to nivå – hva barnet kan mestre alene, og den øvre grensen for hva barnet ved hjelp av en mer kompetent annen. Utfordringen må alltid ligge innenfor rammen av den proksimale utviklingssonen, samtidig som barnet har noe å strekke seg etter. Dette for at det skal kunne skje læring.

Ut fra Vygotskijs syn på læring skal ikke læreren fortelle eleven nøyaktig hva han skal gjøre dersom han har gjort feil, men heller støtte opp under elevens egne læringsforsøk. Læreren må derfor alltid interessere seg i elevens utviklingsmuligheter og legge til rette for at elevene skal kunne ta i bruk sin nærmeste utviklingssone. En forutsetning for læreren blir da å kjenne elevens nivå og å velge ut og hjelpe til med å løse oppgaver som innholdsmessig peker framover.
Jeg har gjennom året funnet ut at dersom jeg bare skulle tatt utgangspunkt i en læringsteori, så ser jeg at den sosiokulturelle teorien har mest av de faktorene som jeg selv ville brukt og tatt utgangspunkt i ved undervisning. Dersom jeg ser i forhold til mine egne lærere og lærerstudiet generelt, så vil jeg si at mye bygger på Vygotsky sin teori. Spesielt at læring skjer i samhandling med andre. Vi har gjennom året som har gått hatt flere gruppeoppgaver. Tidligere har jeg ikke vært så veldig begeistret for grupperoppgaver, men nå har jeg lært meg å se nytten av det. Jeg har lært så utrolig mye mer, enn det jeg hadde klart å gjøre på egen hånd. Det har gjort at jeg plutselig har forstått info som jeg tidligere bare hadde kjennskap til. Det er så lett når en jobber alene at en henger seg helt opp i en måte å tenke på, men når en da kommer sammen med andre, så har en en stor mulighet til å lære hvordan også de tenker. Dette med samarbeid har jeg derfor endret min innstilling til, og det synes jeg er veldig bra.

Vi fikk i praksis erfare hvor viktig det er med samarbeid, og jeg vil påstå at en kan ikke være lærer dersom en ikke kan samarbeide med andre. Vi kommer nok til å møte store utfordringer og personer som vi ikke like lett klarer å samarbeide med, men da er det bare å bite i det sure eplet og kommer seg gjennom det på en best mulig måte. Mennesker er, som vi vet, meget forskjellige. Det skal derfor godt gjøres å ikke treffe på noen en ikke helt kommer overrens med. Da er det viktig å prøve å se det positive i den personen det gjelder, og eventuelt ta det opp på en fin måte slik at en kan komme til en slags enighet.

Det som jeg selv hadde stor fokus på, da jeg var i praksis, var dette med at jeg ikke bare skulle gi elevene svaret dersom det var noe de lurte på, men heller prøve å hjelpe de til selv å komme fram til løsningen. Dette fungerte på enkelte barn, mens andre igjen ble helt satt ut og lurte på hvorfor jeg ikke bare kunne gi dem svaret. Et fag som jeg synes dette er ekstra viktig å holde seg til er matematikk. Dette er et fag der en virkelig må forstå det en driver med, for å kunne klare å løse oppgaver. I vårt matematikk studie synes jeg at Gry har vært veldig flink til dette. Hun gir oss mange utfordrende oppgaver, og hun viser oss ikke hvordan den skal løyses før for eksempel neste matematikk økt, slik at vi virkelig skal få prøvd oss på det selv.

Jeg liker derfor Vygotsky sin teori veldig godt ut fra disse momentene, og jeg tror at dette med den proksimale sonen er veldig sentralt i den norske skolen i dag. Dette må til for at vi i det hele tatt skal kunne legge til rette for en tilpasset og inkluderende skole for alle. For å kunne gjennomføre tilpasset opplæring, må en kjenne til hver enkelt elev sitt nivå, slik at han/hun får de rette utfordringene for å kunne tilegne seg ny kunnskap. Dette synes jeg derfor er veldig sentralt i skolen generelt.

Men ettersom som elevene lærer på forskjellig vis og vi skal drive tilpasset opplæring, kan en heller ikke bare forholde seg til en læringsteori. Jeg synes at læringsstilen til Dunn & Dunn viser en grei oversikt om hva som kan spille inn på elevers måte å lære på.

Den er delt inn i fem hovedelementer som kalles stimulielementer:
1.Miljømessige elementer: lyd, lys, temperatur og innredning
2.Følelsesmessige elementer: motivasjon, ansvar utholdenhet og struktur
3.Sosiologiske elementer: individuelt, par, jevnbyrdige, gruppe, verksted og variert
4.Fysiologiske elementer: persepsjon, mat/drikke, bevegelse og tid på døgnet
5.Psykologiske elementer: analytisk, global, reflekterende eller impulsiv
Også her gjelder det da å bli godt kjent med hver enkelt elev, for best mulig å kunne legge til rette.

I pedagogikken dette skoleåret synes jeg det har vært en god variasjon av undervisning, og selv om ikke alt har vært 100% klaff for hvordan jeg lærer best, så har det meste fungert utrolig bra. Forelesningene har vært spennende og lærerike. De har hatt et bra innhold, og jeg føler at alt har vært kjempe viktig. Derfor synes jeg at pedagogikk har vært et krevende fag, fordi det har vært så utrolig masse nytt stoff å sette seg inn i som jeg aldri har vært borte i før. Jeg ser at pensum er veldig relevant, for videre bruk i skolen.

Oppgavene vi har hatt, har også vært av stor relevans, og jeg kan sette sammenheng rett ut i skolehverdagen. Oppgavene har vært veldig nyttige for meg, og jeg har lært enormt masse av det. Oppgaven om den sammensatte teksten, var den jeg synes var kjekkest. Jeg fikk nok ikke like mye faglig utbytte av den som av de andre, men det var ei spennende å kjekk oppgave. Ettersom IKT inngår som den 5 grunnleggende ferdigheten i læreplanene, er det bra vi har hatt så stort fokus på nettopp dette. Matte/pedagogikk oppgava var veldig bra, for da måtte jeg virkelig tenke gjennom hvordan jeg satte opp økta, hva som skulle være i fokus i forhold til mitt læringssyn osv. Her lærte jeg at Vygotsky teori om at læring skjer best i fellesskap med andre, ikke alltid er det beste. Vi hadde noen ekstremt gode elever, som ikke fikk særlig mye ut av det å jobbe med andre. Da kom også de andre elevene litt i bakgrunnen, ettersom de flinkeste allerede visste svaret. Jeg fikk prøvd de ut alene, og kunne se at de forstod både det vi holdt på med og noen hakk videre opp. Jeg måtte derfor gi dem nye utfordringer, hvor de måtte bryne seg litt.

Motivasjonsoppgava var kjempe spennende. Jeg synes at motivasjon er den viktigste drivfaktoren for det meste. Det var derfor spennende å grave seg så dypt ned i teorien, og at det i tillegg var satt opp mot en case gjorde det hele bare mye mer virkelighetsnært.

Hele studiet pedagogikk har vært tvers igjennom meget lærerikt. Jeg føler at jeg kommer til å få nytte av alt vi har lært nå jeg en dag skal ut i læreryrket. Det har vært et spennende fag, og det er veldig bra at pedagogikk er blitt en så stor obligatorisk del av lærerstudie. Samtidig så kommer jeg til å legge meg til egne vaner når jeg selv skal undervise, der jeg nok kommer til å blande sammen flere læringsteorier, men det tror jeg er nokså naturlig. Det som jeg har fått mest utbytte av, er dette med spesialelever. Det er noe som interesserer meg, og jeg synes det har vært spennende å lære om ulike former for sykdommer og andre egenskaper, som er med på å gjøre et barn annerledes i undervisningssammenheng, og som kan føre til nedsatt mulighet til å tilegne seg ny kunnskap. For meg som lærer, er dette en veldig viktig kompetanse å sitte med. Også i forhold til mer private årsaker, som misbruk, vold i hjemmet osv.

Jeg sitter derfor igjen etter dette året med en enorm kompetanse. Jeg har aldri lært så masse i et fag på så ”kort” tid, og selv om jeg langt i fra er utlært, så er jeg vertfall et steg videre.

Når det gjelder eksamensformen i pedagogikk, så tror jeg den har vært med på at jeg har lært så masse. Vi har hele tiden måtte sette oss virkelig ned i stoffet, og spesielt dette med blogg. Bloggen for meg har gjort at jeg har forstått enormt masse. Dersom det er noe jeg ikke helt har fått med meg i timene, så har jeg gått inn og lest andre sine refleksjoner over tema, og jeg har lært masse av det. Blogg har vært et kanon bra læringsmaterial for meg. Da har jeg virkelig måtte reflektere over hva vi har hatt om og hva jeg har lært. Hadde det ikke vært for bloggen, så tror jeg at mye hadde lettere gått i glemmeboksen.
Det som også er greit at en får en jevn vurdering gjennom hele året, og at det ikke bare blir på slutten.

Men nå til slutt vil jeg rette lyset mot Birgit. For meg har du vært en enorm inspirator, både med måten du oppfører deg, hvordan du ankommer klasserommet, undervisningen din og at du har et så variert og godt opplegg. Du virker som du virkelig brenner for dette. Pedagogikk kan nok være et veldig tungt fag dersom en ikke har rette læreren, men du har holdt min motivasjon oppe.

God sommer til deg og alle andre!