Veiledning og vurdering

Mandag 7.april hadde Åshild oss og vi hadde om veiledning og vurdering. Når jeg tenkte på emnet, så tenkte jeg at det var rette tidspunktet å ha om det på, ettersom det nå nermer seg slutten på året, og vi skal få en vurdering på arbeidet vårt.

Veiledning forutsetter dialog. det er både et saksforholde som tilhører den som blir veiledet, og en relasjon, altså at det må være et tillitsforhold mellom den som veileder og den som blir veiledet.

Det er mange ulike oppgaver en har som veileder. Blant annet:
- Være utforskende med den som blir veileda
- Stille dei gode spørsmålene
- Gi gode råd
- Korrigere

Veiledning er viktig for å fremme motivasjon, læring og utvikling. Det er med på å gi informasjone til eleven og foreldrene og grad av måloppnåing, men også om skolens måloppnåing for å kunne kvalitetssikre undervisningen.

Jeg synes det er spesielt viktig det som Åshild sa om å gi konstruktiv tilbakemelding. Da skal ein gi tilbakemeldingen til den det gjelder, og ikke sammenligne med andre. Ta opp en sak om gangen, og pek på det som kan forandres. Her er det da viktig å unngå ord som "alltid" og "aldri". En skal ikke gjenta en selv, eller bruke ironi, men derimot vise empati og gi ros der det er grunnlag for det.

Det finnes mange ulike vurderingsformer: formell og urformell vurdering, diagnostisk, formativ og summativ vurdering, prosess og produktvudering og didaktisk og system vurdering.

Jeg synes at det er særs viktig at elever får den tilbakemeldingen de trenger. Hvilken form for vurdering kan variere fra nivå til nivå, alder og hvilket arbeid som blir gjort. Fra ungdomsskolen blir karaktersystemet innført, noe en ikke finner på barnetrinnet. På en måte hadde det vært kjekt å vite hvordan en lå an også på barnetrinnet, men da kan det bli et veldig stort press allerede da.

Den vurderingsformen vi har i pedagogikk i år, synes jeg er veldig bra. Da får vi en vurdering underveis, for så å få en sluttvurdering. dette kan du lese mer om i refleksjonsnotatet mitt :)