Onsdag, torsdag og fredag etter påske hadde vi et sammarbeidsprosjekt i KRL og pedagogikk. Onsdagen hadde vi innføring i dette med skikkethet, litt om moral og etikk, og om opplysningsplikt og taushetsplikt.
Dette var kjempe spennende, og jeg ser hvor relevant det er for meg i arbeidslivet.
Etter denne informasjonsdelen gikk vi sammen i grupper hvor vi skulle utarbeide ti yrkesetiske regler for lærere som vi syntes var viktige, og så skulle vi også se på fire ulike caser som gikk på dette med ulike situasjoner som vi kan møte når vi kommer ut i arbeidslivet.
Måten gruppa vår valgte å jobbe på var at vi først utarbeidet de ti yrkesetiske reglene i lag, og dette var det vi kom fram til:
1.Læreren skal overholde sin taushetsplikt og opplysningsplikt
2.Læreren skal ha faglig og didaktisk kompetanse
3.En lærer skal være sosial og vise omsorg for elevene, herunder se hver elev som enkeltindivid
4.En lærer skal kunne tilpasse seg elevenes læringsnivå, for å betre kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring
5.En lærer skal vise respekt for sine elever og kolleger
6.En lærer skal være inkluderende
7.Læreren skal ha et godt samarbeid med foreldre/foresatte
8.Læreren skal kunne variere skoledagen
9.En lærer skal være etisk bevisst
10.Læreren skal være en god rollemodell for elevene
Etterpå vi hadde laget de yrkesetiske budene trakk vi hver vår case. Her skulle vi svare på ulike spørsmål rundt den casen, og vi fant ut at for å effektivisere det litt så tok vi hver vår.
Da vi møttes på torsdagen begynte vi på case 1. Her la den personen som hadde jobbet med denne casen den frem for oss andre, og så jobbet vi oss gjennom den ut fra det den personen hadde svart.
Slik gjorde vi også med de tre andre casene, og på den måten fikk vi et godt innblikk i alle casene alle mann, men uten at vi jobbet oss i hjel med å sette oss inn i alle casene i lag.
Jeg synes gruppa, som var meg, Mariann, Ane og Kenneth, fungerte veldig bra i lag. Litt uenigheter rundt noen av tolkningene var det jo, men det er slik en må regne med, og vi ble enige til slutt, eller vi ble enige om å være uenige..
På fredagen var det tid for framføring. Vi var fem grupper, ei gruppe presenterte sine yrkesetiskeregler, mens de andre gruppene presenterte hver sin case. Etter presentasjonene, ble det lagt opp til diskusjon rundt casene, og alle fikk være med å si sine tolkninger og meninger.
Denne måten å jobbe på synes jeg var kjempe kjekk. Jeg tror det er viktig at vi bytter litt på de "vante" gruppene, for det er lett at vi henger oss opp i en måte å jobbe på. Det er derfor veldig viktig at vi kan få ideer og innspill fra andre, for selv om vi synes en ting er best så kan en annen egentlig være det, men vi har ikke sett den muligheten.
Hele opplegget disse tre dagene synes jeg var bra. Det at vi hadde en god innføring så nerme arbeidet var viktig. Det at vi måtte legge fram det vi hadde funnet synes jeg var kjempe bra av to hovedgrunner:
For det første så synes jeg det var viktig for å få frem andre sine tanker og tolkninger. Vi i gruppa hadde jo kommet fram til en tilkning og måter vi ville gjort det på. Men jeg fikk mye ut av det å diskutere i klassen etterpå, for da kom det fram masse ting som jeg ikke hadde tenkt på. Som jeg har skrevet en del om i mitt innlegg om tilpasset opplæring, så er vi alle forskjellige, og det synes jeg kom godt fram denne fredagen. Ikke bare hadde vi sett på casene på ulike måter, vi hadde også mange forskjellige meninger, og erfarringer som lå til grunn for disse meningene. Veldig interessant.
For det andre så er det kjempe viktig dette med det muntlige. Vi skal faktisk bli lærere, og det store deler av vårt yrke dreier seg om, er akkurat dette med å stå foran folk å snakke. Vi må undervise elevene, vi må ta til ordet i team-møter, personalmøter og vi må også holde foreldresamtaler og foreldremøter. Det er derfor kjempe viktig at vi får øvd oss på å snakkes i ulike forsamlinger, og jeg synes derfor det var bra at vi hadde blanda klassene slik at vi fikk prøvd oss foran folk som vi ikke kjenner så godt.
Jeg synes at disse tre dagene var kjempe bra, og jeg fikk virkelig noe ut av det. Det var veldig lærerikt og kjekt, og det var også så bra at klassen ble så engasjerte i diskusjonen. Håper på flere av en slik type oppgaver.
onsdag 2. april 2008
Siste praksis periode
Denne praksis perioden virkelig storkoste jeg meg! Vi hadde fordelt timer og oppgaver før vinterferien, og kommet godt i gang med planlegginga. Det var kjempe herlig, for da vi plutselig stod midt opp i praksis, så gikk all planlegging og arbeid kjempe fint.
Jeg var egentlig overrasket over hvor lite tid det gikk på å planlegge. Det var ikke det at jeg ikke gjorde jobben min, men det var nok det at vi var så godt forberedt som vi var.
Praksisgruppa synes jeg fungerer kjempe bra i lag. Jeg kan nok snakke ganske mye i blant, men jeg vet om det og har sagt til de andre i gruppa at de må bare gi meg beskjed… Så det går bra!
Jeg vil også rette lyset litt mot Ida. Jeg synes hun var kjempe flink i praksisperioden, og hun hadde en super innsats. Bare et par uker før termin, og så står hun slik på. Det synes jeg det står respekt av!
Jeg må si at jeg synes det er litt rart at vi liksom ikke skal være i klassen ”vår” mer. Vi ble så godt knyttet både til elevene, praksislæreren vår, og de andre lærerne på trinnet. Alle var kjempe greie med oss, tok oss godt i mot, og hjalp oss masse.
Vi fikk virkelig tatt oss ut, både med forming av timeplan, lekseplan og i de enkelte fagene. Vi hadde egentlig helt fri tøyler, men jeg regner jo med at praksislæreren vår hadde sagt det om hun ikke var fornøyd da..
I forhold til sist praksisperiode, skulle vi nå ha fokus på den 5.grunnleggende ferdigheten IKT. Vi har hatt enkelte innslag av IKT i de fleste fagene opp til flere ganger. Vi har vært innom IKT i forbindelse med matematikk, norsk, engelsk og KRL. Dette har vært i forbindelse med stasjonsarbeid eller arbeidsplan.
Elevene er ivrige når de setter i gang med IKT, men ulempen er at dersom en ikke følger alle godt nok opp, så jobber nok de fleste med et altfor lavt nivå i forhold til det de skal. Men ellers så virker det ut som elevene synes det er både kjekt og lærerikt å bruke pc i undervisningen, og dette med variasjon er med på å øke motivasjonen deres.
Jeg prøvde meg også med google earth i KRL, og dette syntes elevene var kjempe stas. Vi havnet litt på ”viddene” i forhold til hva vi skulle, men jeg synes det er viktig at elevene får kjennskap til ulike programmer på nett.
Jeg hadde før denne perioden satt meg opp et personlig mål. Mitt hovedmål var at jeg skulle ha mer fokus på og observere de elevene med spesielle behov. I dette inngår hvordan en tilrettelegger for de, og hvordan de fungerer i det dagligdagse alene og sammen med andre.
Men nå er det altså over. Jeg har lært masse av alle de ukene i praksis, og jeg gleder meg allerede til neste til vi skal ut i praksis igjen. Det er utrolig spennende og lærerikt, og jeg synes det er kjempe viktig at vi har så masse praksis i lærerutdanninga. Jeg har vertfall fått et virkelig innblikk i en lærers hverdag, og praksisen har bare gjort meg mer bevisst på at det er lærer jeg vil bli.
Jeg ser frem til fortsettelsen :)
Jeg var egentlig overrasket over hvor lite tid det gikk på å planlegge. Det var ikke det at jeg ikke gjorde jobben min, men det var nok det at vi var så godt forberedt som vi var.
Praksisgruppa synes jeg fungerer kjempe bra i lag. Jeg kan nok snakke ganske mye i blant, men jeg vet om det og har sagt til de andre i gruppa at de må bare gi meg beskjed… Så det går bra!
Jeg vil også rette lyset litt mot Ida. Jeg synes hun var kjempe flink i praksisperioden, og hun hadde en super innsats. Bare et par uker før termin, og så står hun slik på. Det synes jeg det står respekt av!
Jeg må si at jeg synes det er litt rart at vi liksom ikke skal være i klassen ”vår” mer. Vi ble så godt knyttet både til elevene, praksislæreren vår, og de andre lærerne på trinnet. Alle var kjempe greie med oss, tok oss godt i mot, og hjalp oss masse.
Vi fikk virkelig tatt oss ut, både med forming av timeplan, lekseplan og i de enkelte fagene. Vi hadde egentlig helt fri tøyler, men jeg regner jo med at praksislæreren vår hadde sagt det om hun ikke var fornøyd da..
I forhold til sist praksisperiode, skulle vi nå ha fokus på den 5.grunnleggende ferdigheten IKT. Vi har hatt enkelte innslag av IKT i de fleste fagene opp til flere ganger. Vi har vært innom IKT i forbindelse med matematikk, norsk, engelsk og KRL. Dette har vært i forbindelse med stasjonsarbeid eller arbeidsplan.
Elevene er ivrige når de setter i gang med IKT, men ulempen er at dersom en ikke følger alle godt nok opp, så jobber nok de fleste med et altfor lavt nivå i forhold til det de skal. Men ellers så virker det ut som elevene synes det er både kjekt og lærerikt å bruke pc i undervisningen, og dette med variasjon er med på å øke motivasjonen deres.
Jeg prøvde meg også med google earth i KRL, og dette syntes elevene var kjempe stas. Vi havnet litt på ”viddene” i forhold til hva vi skulle, men jeg synes det er viktig at elevene får kjennskap til ulike programmer på nett.
Jeg hadde før denne perioden satt meg opp et personlig mål. Mitt hovedmål var at jeg skulle ha mer fokus på og observere de elevene med spesielle behov. I dette inngår hvordan en tilrettelegger for de, og hvordan de fungerer i det dagligdagse alene og sammen med andre.
Men nå er det altså over. Jeg har lært masse av alle de ukene i praksis, og jeg gleder meg allerede til neste til vi skal ut i praksis igjen. Det er utrolig spennende og lærerikt, og jeg synes det er kjempe viktig at vi har så masse praksis i lærerutdanninga. Jeg har vertfall fått et virkelig innblikk i en lærers hverdag, og praksisen har bare gjort meg mer bevisst på at det er lærer jeg vil bli.
Jeg ser frem til fortsettelsen :)
Utfordringer i lærerrolla og i det spesialpedagogiske feltet
Mandag 11.02 hadde vi ei ønskeøkt om spesialpedagogikk. Denne var etterlengtet, og jeg synes det var bra at Birgit tok opp dette nå før vi skal ut i praksis.
Dette er en kjempe viktig tema, som jeg synes at alle lærer bør ha god kjennskap til, og aller helst gode kunnskaper om. Dette på grunn av skolesituasjonen slik den er i dag. I dag finnes det ikke lenger egne skoler eller klasser for de som har spesielle behov. I den norske skolen i dag skal alle elever inkluderes i en klasse sammen med andre som er født i det samme året. I denne situasjonen vil mange klasser og lærere oppleve å ha elever i klassen med spesielle behov og vansker. Dette kan være personer med dysleksi, dyskalkuli, ADHD og sosial og følelsesmessige problemer.
Det er derfor viktig at vi som lærere er obs på de ulike formene for lærevansker, s lik at vi tidligst mulig kan finne ut av dette blant elevene våre.
Kommune Norge bruker ikke mer penger enn alt for lite til tilrettelegging for disse spesialelevene. De skylder på dårlig økonomi, og elevene får ikke da den hjelpen de så absolutt behøver.
Dette er en kjempe viktig tema, som jeg synes at alle lærer bør ha god kjennskap til, og aller helst gode kunnskaper om. Dette på grunn av skolesituasjonen slik den er i dag. I dag finnes det ikke lenger egne skoler eller klasser for de som har spesielle behov. I den norske skolen i dag skal alle elever inkluderes i en klasse sammen med andre som er født i det samme året. I denne situasjonen vil mange klasser og lærere oppleve å ha elever i klassen med spesielle behov og vansker. Dette kan være personer med dysleksi, dyskalkuli, ADHD og sosial og følelsesmessige problemer.
Det er derfor viktig at vi som lærere er obs på de ulike formene for lærevansker, s lik at vi tidligst mulig kan finne ut av dette blant elevene våre.
Kommune Norge bruker ikke mer penger enn alt for lite til tilrettelegging for disse spesialelevene. De skylder på dårlig økonomi, og elevene får ikke da den hjelpen de så absolutt behøver.
Selvbilde og attribusjonsteori
Stoffet vi hadde om mandag 4.februar synes jeg var veldig tungt, og det var vanskelig å følge med. Kanskje kan det ha med at jeg ikke var så veldig motivert, ettersom jeg ikke fikk så mye ut av sist økt.
Men det var spesielt to ting som jeg la merke til og fant interesse for i forelesningen.
Det ene var dette med menneskets sine åtte aldrer:
1. Spedbarnsalder
2. Tidlig barndom
3. Småbarnsalder
4. Skolealder
5. Pubertet
6. Ungdomsalder
7. Tidlig voksen alder
8. Modenhet
Dette synes jeg var kjempe interessant.
Den andre tingen som jeg ”hang” meg opp i, var dette med tolking av suksess. Når jeg leste det svart på hvitt hvordan gutter og jenter tolker suksess og nederlag forskjellig, så jeg fort at det er jo slik det er. Og det var dette som var så spennende. For jeg har egentlig aldri tenkt over det, men ganske spennende.
Det med at gutter tolker suksess de gjør med at de har store evner om emnet, mens jenter skylder suksessen på flaks eller at det var lette oppgaver.
Ser vi derimot på hvordan de tolker nederlag ser vi at guttene skylder dette på uflaks, mens jentene skylder det på at de mangler evner. Ut av dette ser vi egentlig at gutter er mer opptatt av at de egentlig kan det meste, og at går noe i mot dem så har de bare hatt uflaks eller en dårlig da. Jentene har en mer passiv holdning til sine kunnskaper, og skylder på flaks dersom de gjør det bra med noe.
Gruppeoppgava som gikk på kjønnsproblematikken i skole var grei å jobbe med. Gruppa jobba bra, og vi fant en konklusjon i gruppa som gikk ut på at vi synes at det ikke er kjønnsproblematikk i skolen, men at det er en kjønnsforskjell, og den forskjellen mellom disse to er vesentlig.
Men det var spesielt to ting som jeg la merke til og fant interesse for i forelesningen.
Det ene var dette med menneskets sine åtte aldrer:
1. Spedbarnsalder
2. Tidlig barndom
3. Småbarnsalder
4. Skolealder
5. Pubertet
6. Ungdomsalder
7. Tidlig voksen alder
8. Modenhet
Dette synes jeg var kjempe interessant.
Den andre tingen som jeg ”hang” meg opp i, var dette med tolking av suksess. Når jeg leste det svart på hvitt hvordan gutter og jenter tolker suksess og nederlag forskjellig, så jeg fort at det er jo slik det er. Og det var dette som var så spennende. For jeg har egentlig aldri tenkt over det, men ganske spennende.
Det med at gutter tolker suksess de gjør med at de har store evner om emnet, mens jenter skylder suksessen på flaks eller at det var lette oppgaver.
Ser vi derimot på hvordan de tolker nederlag ser vi at guttene skylder dette på uflaks, mens jentene skylder det på at de mangler evner. Ut av dette ser vi egentlig at gutter er mer opptatt av at de egentlig kan det meste, og at går noe i mot dem så har de bare hatt uflaks eller en dårlig da. Jentene har en mer passiv holdning til sine kunnskaper, og skylder på flaks dersom de gjør det bra med noe.
Gruppeoppgava som gikk på kjønnsproblematikken i skole var grei å jobbe med. Gruppa jobba bra, og vi fant en konklusjon i gruppa som gikk ut på at vi synes at det ikke er kjønnsproblematikk i skolen, men at det er en kjønnsforskjell, og den forskjellen mellom disse to er vesentlig.
Motivasjon
Økta om motivasjon mandag 28.01 skal jeg si helt ærlig at jeg ikke fikk mye med meg. Jeg synes det ble lagt frem på en tung måte, og selve gruppeoppgava fikk jeg ingenting ut av. Jeg følte det ble hastverksarbeid, ettersom vi skulle holde oss innenfor disse tidsrammene, og ingen på gruppa var ferdig å lese da vi skulle komme sammen å diskutere dette og lage spørsmålene.
Men når jeg så kom hjem og valgte å sette meg inn i emnet motivasjon, så fant jeg ut at jeg syntes det var en kjempe spennende tema. Jeg gikk på nytt gjennom power point framvisningen til Åshild, og fant masse interessant.
Det er så viktig med denne motivasjonsdelen, at vi lærer om det, og at vi forstår virkningene og konsekvensene av god og dårlig motivasjon. Dersom vi er en lite motiverende lærer vil dette føre til at vi får lite motiverte elever.
En lærer for meg som virkelig har vært motiverende er Birgit. Måten hun kommer inn i klasserommet på, måten hun snakker, hvordan hun underviser og lærer i fra seg, og hvordan hun i det hele tatt finner på litt ting utenom det vanlige. For eksempel med musikk en dag, med frukt en annen dag, og tur en siste gang. Dette er slik som er med på å øke motivasjonen, da jeg synes variasjon er veldig viktig. Birgit finner også mye annen type informasjon som er relatert til det vi holder på med, og dette viser hennes store engasjement for faget og det hun driver på med, og det igjen er vertfall for meg, veldig motiverende.
Men når jeg så kom hjem og valgte å sette meg inn i emnet motivasjon, så fant jeg ut at jeg syntes det var en kjempe spennende tema. Jeg gikk på nytt gjennom power point framvisningen til Åshild, og fant masse interessant.
Det er så viktig med denne motivasjonsdelen, at vi lærer om det, og at vi forstår virkningene og konsekvensene av god og dårlig motivasjon. Dersom vi er en lite motiverende lærer vil dette føre til at vi får lite motiverte elever.
En lærer for meg som virkelig har vært motiverende er Birgit. Måten hun kommer inn i klasserommet på, måten hun snakker, hvordan hun underviser og lærer i fra seg, og hvordan hun i det hele tatt finner på litt ting utenom det vanlige. For eksempel med musikk en dag, med frukt en annen dag, og tur en siste gang. Dette er slik som er med på å øke motivasjonen, da jeg synes variasjon er veldig viktig. Birgit finner også mye annen type informasjon som er relatert til det vi holder på med, og dette viser hennes store engasjement for faget og det hun driver på med, og det igjen er vertfall for meg, veldig motiverende.
søndag 27. januar 2008
Oppsummering av nettvett praksis
Tirsdag 22.januar fikk vi gjennomført opplegget vårt om nettvett og ulike nettsider for barn i praksisklassen vår. Jeg synes at dagen gikk veldig bra, og jeg tror elevene synes det var kjekt. Vi startet dagen som vanlig med morgensamling og opprop, før vi videre førte dem inn i nettvettregler. Da vi hadde gjort det viste vi dem de ulike nettsidene som vi hadde funnet, og så satte vi de i gang med arbeidsplan. Den første oppgaven var at de skulle lage plakat over nettvettreglene, og denne oppgaven tok egentlig lenger tid enn det vi hadde regnet med.
Men det gikk veldig greit i forhold til det tidsskjemaet vi hadde lagt allikevel. Etterpå skulle elevene prøve ut de ulike nettsidene som vi hadde vist dem, men den som helt klart var mest populær var den siden der elevene kunne lage tegneserie. Det syntes de var helt topp.
Etter at de hadde spist og hatt matfriminutt hadde vi en oppsummering med de der vi tok en quiz i fellesskap, og hvor elevene fikk sagt litt om hvordan de syntes dagen hadde vært.
Selv om de bare går i 4.klasse og ikke gar helt den store kjennskapen til internett enda, så tror jeg virkelig at de forstod at de måtte være forsiktige, og at ikke alt bare er bra på nettet!
Men det gikk veldig greit i forhold til det tidsskjemaet vi hadde lagt allikevel. Etterpå skulle elevene prøve ut de ulike nettsidene som vi hadde vist dem, men den som helt klart var mest populær var den siden der elevene kunne lage tegneserie. Det syntes de var helt topp.
Etter at de hadde spist og hatt matfriminutt hadde vi en oppsummering med de der vi tok en quiz i fellesskap, og hvor elevene fikk sagt litt om hvordan de syntes dagen hadde vært.
Selv om de bare går i 4.klasse og ikke gar helt den store kjennskapen til internett enda, så tror jeg virkelig at de forstod at de måtte være forsiktige, og at ikke alt bare er bra på nettet!
Planlegging av nettvett praksis
Mandag 14. januar var det full planlegging i forhold til punktpraksisen som vi skal ha på tirsdag i neste uke. Planleggingen gikk kjempe bra og over all forventning.
Vi var ganske enige om hva vi ville ha, og klarte godt å strukturere og deligere arbeidet slik at vi alle gjorde forskjellige ting for å være mest mulig effektive. Og bare i løpet av kort tid hadde vi fylt ut en nøyaktig plan for alt vi skulle gjøre, laget en arbeidsplan til elevene, og vi hadde fylt ut diamantskjema. Så vi var kjempe fornøyde med jobben og innsatsen vi hadde gjort, og var også litt sjokkerte tror jeg at det hadde gått så raskt og enkelt for seg.
Det som vi la vekt på i vår planlegging var at vi skulle vise elevene ulike nettsider som de kan bruke i skolesammenheng og hjemme. Vi la også inn en økt med nettvett der elevene skal lage plakater med nettvettregler som de selv finner på nettet.
Vi laget også et A4 ark til hver elev med de internettsidene som vi skal vise dem, slik at de kan ta det med seg hjem og bruke det der.
Vi var ganske enige om hva vi ville ha, og klarte godt å strukturere og deligere arbeidet slik at vi alle gjorde forskjellige ting for å være mest mulig effektive. Og bare i løpet av kort tid hadde vi fylt ut en nøyaktig plan for alt vi skulle gjøre, laget en arbeidsplan til elevene, og vi hadde fylt ut diamantskjema. Så vi var kjempe fornøyde med jobben og innsatsen vi hadde gjort, og var også litt sjokkerte tror jeg at det hadde gått så raskt og enkelt for seg.
Det som vi la vekt på i vår planlegging var at vi skulle vise elevene ulike nettsider som de kan bruke i skolesammenheng og hjemme. Vi la også inn en økt med nettvett der elevene skal lage plakater med nettvettregler som de selv finner på nettet.
Vi laget også et A4 ark til hver elev med de internettsidene som vi skal vise dem, slik at de kan ta det med seg hjem og bruke det der.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
