Mandag 29. Oktober hadde vi oppsummering av læringsteoriene. Jeg fikk en hel del ut av denne oppsummeringen. Birgit skrev opp de ulike læringsteoriene på tavla og hvordan disse henger sammen. En ting er nå jeg selv satt og leste i pensum, jeg fikk jo med meg en del. Men etter denne timen satt jeg igjen med et mye mer helhetlig inntrykk. Det var mye lettere å se forskjellene og sammenhengen mellom de ulike læringsteoriene på maten det blei satt opp.
I etterkant har Birgit også lagt ut en veldig bra oversikt fra det som stod på tavla, og dersom jeg er usikker på noe med læringsteoriene, synes jeg denne er veldig grei å slå opp i. Her er det lett å skille de ulike personene og de ulike teoriene.
Vi hadde også et lite kurs med innføring i word, om stiler og maler. Jeg synes kurset var greit, for vi fikk vite litt i forhold til hvordan vi skulle levere inn oppgave/hvordan de skulle se ut. De ulike verktøyene det går an å bruke, kunne jeg fra før, men det var likevel greit å få friske det opp litt. Det var også veldig bra det heftet som Birgit har lagt ut, i tilfelle jeg lurer på noe, så vet jeg hvor jeg finner svar.
Senere på dagen fikk vi også presentert ei oppgave som vi skal jobbe med i matte og pedagogikk i forbindelse med praksis. Vi skal da legge opp ei økt i mattematikk hvor vi skal forklare hva vi skal gjøre, hvordan og hvorfor. Etterpå skal vi reflektere over det vi gjorde og skrive en oppgave om det. Vi er allerede veldig godt i gang med vårt arbeid i praksisgruppa, og mattematikkøkta er ferdig planlagt. Vi har også begynt å ordne en del av de tingene vi trenger, og vi har sett gjennom læreplanen at vi når innom alle målene som elevene skal være gjennom.
Dette kommer til å bli spennende, og jeg ser at det kreves veldig masse arbeid bak. Men det er nå vi liksom for første gang skikkelig får prøvd oss litt som lærere. Praksislæreren vår er kjempe snill, og vi føler oss virkelig velkomne i klassen. Hun er meget behjelpelig, og vi står ganske fritt i forhold til fag og timeplanen. Så det setter jeg veldig stor pris på. Det er liksom litt lettere og organisere, dersom en er litt fleksibel. Så all takk til Anny!
Den uken vi nå går i møte skal vi ha møte med Else i forhold til praksisgruppa, og så ska vi ha et møte med Gry om hvordan det går med denne oppgaven. Vi har også reservert grupperom på Skåredalen, og fastsatt noen møter i praksisgruppa utenom dette. Så nå ser jeg veldig fram til å komme meg ut i praksis. Gleder meg!
søndag 4. november 2007
Læringsteorier
Den 7.oktober var jeg fremdeles hjemme etter operasjonen, men jeg fikk tidlig på formiddagen besøk av praksisgruppa.
Vi hadde fått i oppgave å gå gjennom de ulike læringsteoriene for så å finne et syn som vi skulle framføre. Det var masse stoff og vi var dermed nødt til å dele det opp. Vi gjorde det slik at vi hadde enten to eller tre læringsteorier hver som vi gikk gjennom og skrev et lite sammendrag av. Dette sendte vi så til de andre på gruppa, slik at vi kunne lese sammendragene til hverandre i stedet for å lese alt stoffet. Da vi møttes igjen, gikk vi gjennom hver enkelt teori for å finne positive og negative sider. Til slutt satt vi igjen med Vygoskys og Bruners teori, og vi bestemte oss for å lage en film om deres læringsteori, ettersom de er ganske like.
Og så var arbeidet i gang.
Vi møttes på HSH i Haugesund, hvor vi skrev ned handlingen i filmen, og de ulike replikkene. Etter dette fant vi fram kostymer, leide filmapparat og klasserom til å filme i. Dagen da vi filmet var lang, men det gikk egentlig kjempe greit. Men vi fant ut at det var nok enda litt mer som kunne vært på plass før vi begynte å filme. Men man lærer så lenge man lever.
Mandag den 22.oktober var dagen da vi skulle framføre for klassen. Også da hendte det noe som vi tok læring av. Vi hadde nemlig lagt inn feil på vår minnepinne, og uten pc så var vi nødt til å utsette framføringen til mandagen etter. Jeg synes det var veldig mange bra og varierte framvisninger, og det var spennende å se hvordan folk hadde tolket læringsteoriene.
Så kom mandag 31.oktober og da hadde vi med filmen på 3 dvdèr, minnepinne og vi hadde pcen med. Og denne gangen gikk alt etter planen. Jeg synes vi fikk fram et godt resultat, og at det var en kjekk, utfordrende og lærerik oppgave.
Vi hadde fått i oppgave å gå gjennom de ulike læringsteoriene for så å finne et syn som vi skulle framføre. Det var masse stoff og vi var dermed nødt til å dele det opp. Vi gjorde det slik at vi hadde enten to eller tre læringsteorier hver som vi gikk gjennom og skrev et lite sammendrag av. Dette sendte vi så til de andre på gruppa, slik at vi kunne lese sammendragene til hverandre i stedet for å lese alt stoffet. Da vi møttes igjen, gikk vi gjennom hver enkelt teori for å finne positive og negative sider. Til slutt satt vi igjen med Vygoskys og Bruners teori, og vi bestemte oss for å lage en film om deres læringsteori, ettersom de er ganske like.
Og så var arbeidet i gang.
Vi møttes på HSH i Haugesund, hvor vi skrev ned handlingen i filmen, og de ulike replikkene. Etter dette fant vi fram kostymer, leide filmapparat og klasserom til å filme i. Dagen da vi filmet var lang, men det gikk egentlig kjempe greit. Men vi fant ut at det var nok enda litt mer som kunne vært på plass før vi begynte å filme. Men man lærer så lenge man lever.
Mandag den 22.oktober var dagen da vi skulle framføre for klassen. Også da hendte det noe som vi tok læring av. Vi hadde nemlig lagt inn feil på vår minnepinne, og uten pc så var vi nødt til å utsette framføringen til mandagen etter. Jeg synes det var veldig mange bra og varierte framvisninger, og det var spennende å se hvordan folk hadde tolket læringsteoriene.
Så kom mandag 31.oktober og da hadde vi med filmen på 3 dvdèr, minnepinne og vi hadde pcen med. Og denne gangen gikk alt etter planen. Jeg synes vi fikk fram et godt resultat, og at det var en kjekk, utfordrende og lærerik oppgave.
Å leie basisgruppa på læringsarenaen
Mandag 1. Oktober var jeg ikke til stede på skolen, da jeg lå på sjukehuset og opererte mandlene. Men jeg har i ettertid lest gjennom og prøvd å sette meg inn i det som ble gjennomgått denne dagen. Derfor synes jeg at det er så bra når forelesningene blir lagt ut slik på fronter, for da er det ikke noe problem å henge med.
Temaet denne timen var hvordan leie basisgruppa på læringsarenaen. Her var det mange ting som jeg fikk veldig utbytte av å lese. Ting som er kjempe viktige og så utrolig sentrale i skolehverdagen. Det som er viktig for en lærer gjennom flere år er dette som Birgit kom inn på helt til å begynne med som handler om at verden utvikler seg. I vår verden vil dette si at dersom en er lærer i 40 år, så er det ganske mange forandringer en må gjennomgå. For verden utvikles stadig, men det tror jeg ikke menneskene gjør.
Den greske filosofen Sokrates sa for over 2000 år siden: "Ungdommen i dag bryr seg ikke om annet enn luksus og løssluppen livsførsel. Unge jenter og gutter oppfører seg dårligere enn før. De forakter alle autoriteter og har ingen respekt for alder og visdom. De reiser seg ikke når en eldre person kommer inn i rommet, og de er frekke mot foreldrene sine og andre. De forstyrrer hver eneste skikkelige samtale mellom fornuftige mennesker, de har dårlig bordskikk, og de har blitt en skrekk for foreldrene og lærerne."
Ut fra disse ordene tror jeg ikke at menneskene endrer seg så veldig mye, men at det er verden rundt dem som endrer deres livssituasjon som gjør at livene til dagens ungdom er annerledes an hverdagen til ungdommen for 50 og 100 år siden.
Men det er selvfølgelig veldig viktig som lærer å tilpasse seg de forandringene som blir gjort i et samfunn, for å holde seg oppdatert og for å kunne følge elevene på en bedre måte. Et eksempel på dette er bruken av pc og ikke minst internett. Dersom en har to klasser hvor den ene klassen har en lærer som ikke kan bruke IKT, mens læreren i den andre klasse er flinke med denne bruken, er jeg sikker på at en ville kunne merke forskjell på disse elevene. Det er viktig at læreren følger opp dette, og henger med i utviklingen.
Alt dette med tilpasning i forhold til elevene er viktig. Det er viktig for å kunne skape et godt arbeidsmiljø og for å skape en god kjemi med hver enkelt elev. Det er også slik i dagens læreplaner at tilpasset undervisning i forhold til hver enkelt elev står veldig sentralt og da er det viktig at læreren lærer hver enkelt elev å kjenne for å kunne gjøre dette mulig.
For at alle skal få henge med, er det viktig med variert undervisning. Det som passer for noen, passer ikke for andre. Og det er derfor så viktig å kjenne til ulike undervisningsmetoder, for å kunne få med seg flesteparten av antall elever. Noen liker best å høre på mens læreren står og underviser, mens andre liker dersom læreren bruker mer konkreter. Noen liker best å jobbe alene, mens andre igjen helst vil jobbe i grupper. Så variasjon er derfor noe alle lærere bør kjenne til, og de bør aktivt gå inn for å nytte de ulike undervisningsformene.
Men det er ikke bare hver enkelt som må stå i fokus. Det er også viktig med et godt samhold i klassen, eller basisgruppa, for at folk skal kunne trives og for at de skal kunne få vilje og ønske om å lære nye ting, og for at de igjen skal få et læringsutbytte av det.
En vil som lærer få mange utfordringer, og spesielt med dette som går på miljø. Det er derfor viktig at læreren er kompetent, og har evnen til å søke hjelp og rådgivning med andre dersom det skulle være nødvendig.
Birgit la ut ganske mange gode linker etter denne undervisningstimen, blant annet om mobbing, PALS, forbyggingstiltak og LP-modellen. Veldig bra å ha litt ekstra for å kunne forstå emnet bedre.
Det som fanget meg mest var dette linkene mot mobbing. Det er så bra at Opplæringsloven har fått et nytt kapittel som omhandler mobbing. Flere viktige tiltak er også satt i gang, slik som Olweus-prosjektet og Zero, som er et program mot mobbing. Mobbing kan være vanskelig å oppdage i skolen, og det er derfor som jeg skrev om i innlegget om observasjon, viktig at lærerne kjenner elevene sine. De kan da lettere oppdage mobbing dersom eleven endrer adferd.
Temaet denne timen var hvordan leie basisgruppa på læringsarenaen. Her var det mange ting som jeg fikk veldig utbytte av å lese. Ting som er kjempe viktige og så utrolig sentrale i skolehverdagen. Det som er viktig for en lærer gjennom flere år er dette som Birgit kom inn på helt til å begynne med som handler om at verden utvikler seg. I vår verden vil dette si at dersom en er lærer i 40 år, så er det ganske mange forandringer en må gjennomgå. For verden utvikles stadig, men det tror jeg ikke menneskene gjør.
Den greske filosofen Sokrates sa for over 2000 år siden: "Ungdommen i dag bryr seg ikke om annet enn luksus og løssluppen livsførsel. Unge jenter og gutter oppfører seg dårligere enn før. De forakter alle autoriteter og har ingen respekt for alder og visdom. De reiser seg ikke når en eldre person kommer inn i rommet, og de er frekke mot foreldrene sine og andre. De forstyrrer hver eneste skikkelige samtale mellom fornuftige mennesker, de har dårlig bordskikk, og de har blitt en skrekk for foreldrene og lærerne."
Ut fra disse ordene tror jeg ikke at menneskene endrer seg så veldig mye, men at det er verden rundt dem som endrer deres livssituasjon som gjør at livene til dagens ungdom er annerledes an hverdagen til ungdommen for 50 og 100 år siden.
Men det er selvfølgelig veldig viktig som lærer å tilpasse seg de forandringene som blir gjort i et samfunn, for å holde seg oppdatert og for å kunne følge elevene på en bedre måte. Et eksempel på dette er bruken av pc og ikke minst internett. Dersom en har to klasser hvor den ene klassen har en lærer som ikke kan bruke IKT, mens læreren i den andre klasse er flinke med denne bruken, er jeg sikker på at en ville kunne merke forskjell på disse elevene. Det er viktig at læreren følger opp dette, og henger med i utviklingen.
Alt dette med tilpasning i forhold til elevene er viktig. Det er viktig for å kunne skape et godt arbeidsmiljø og for å skape en god kjemi med hver enkelt elev. Det er også slik i dagens læreplaner at tilpasset undervisning i forhold til hver enkelt elev står veldig sentralt og da er det viktig at læreren lærer hver enkelt elev å kjenne for å kunne gjøre dette mulig.
For at alle skal få henge med, er det viktig med variert undervisning. Det som passer for noen, passer ikke for andre. Og det er derfor så viktig å kjenne til ulike undervisningsmetoder, for å kunne få med seg flesteparten av antall elever. Noen liker best å høre på mens læreren står og underviser, mens andre liker dersom læreren bruker mer konkreter. Noen liker best å jobbe alene, mens andre igjen helst vil jobbe i grupper. Så variasjon er derfor noe alle lærere bør kjenne til, og de bør aktivt gå inn for å nytte de ulike undervisningsformene.
Men det er ikke bare hver enkelt som må stå i fokus. Det er også viktig med et godt samhold i klassen, eller basisgruppa, for at folk skal kunne trives og for at de skal kunne få vilje og ønske om å lære nye ting, og for at de igjen skal få et læringsutbytte av det.
En vil som lærer få mange utfordringer, og spesielt med dette som går på miljø. Det er derfor viktig at læreren er kompetent, og har evnen til å søke hjelp og rådgivning med andre dersom det skulle være nødvendig.
Birgit la ut ganske mange gode linker etter denne undervisningstimen, blant annet om mobbing, PALS, forbyggingstiltak og LP-modellen. Veldig bra å ha litt ekstra for å kunne forstå emnet bedre.
Det som fanget meg mest var dette linkene mot mobbing. Det er så bra at Opplæringsloven har fått et nytt kapittel som omhandler mobbing. Flere viktige tiltak er også satt i gang, slik som Olweus-prosjektet og Zero, som er et program mot mobbing. Mobbing kan være vanskelig å oppdage i skolen, og det er derfor som jeg skrev om i innlegget om observasjon, viktig at lærerne kjenner elevene sine. De kan da lettere oppdage mobbing dersom eleven endrer adferd.
Didaktikk, kunnskapsløftet og læreplanene
Mandag 24.september hadde vi om didaktikk, kunnskapsløftet og læreplanene. Vi gikk nærmere inn på disse for å se hva det betyr.
Det som fanget meg mest var dette med læreplanene. Det med hvordan de står skrevet, hvordan de oppfattes, iverksettes og erfares. Jeg har på en måte ikke helt tenkt over at reaksjonen på hvordan en arbeider med læreplanene kan oppfattes så individuelt. Så jeg syntes det var spennende å se litt på de faktorene som er med på å bestemme hva som gjør at læreplanene oppfattes av hver enkelt lærer, forelder/foresatte og skolen.
Philip Jackson lanserte i 1968 i boka ”Life” begrepet ”the hidden curriculum”. Den inneholder de tingene vi lærer oss I skolen som ikke står I læreplanene:
-Å vente på tur
-Å bli avbrutt i arbeidet
-Å arbeide med noe en ikke er interessert i
-Å tåle urettferdighet
-Å underkaste seg makt
-Å tenke først og fremst på seg selv – å hjelpe noen eller selv få hjelp var fusk
Midt i økta gikk vi i grupper i praksisgruppene. Da hadde vi fått i oppgave å se nærmere på de ulike mennesketypene.
-Det meningssøkende mennesket
-Det skapende mennesket
-Det arbeidende mennesket
-Det allmenndannede mennesket
-Det samarbeidende mennesket
-Det miljøbevisste mennesket
-Det integrerte mennesket.
Vi hadde ikke så veldig god tid, så derfor skummet vi gjennom og skrev ned de punktene vi syntes var viktige for hver av typene. Etterpå kom vi sammen igjen i klasserommet hvor vi gikk gjennom det vi hadde gjort i grupper. Vi hadde skrevet ned de fleste punktene som ble sagt, men vi fikk også noen andre som andre hadde fått med seg. Det arbeidet vi gjorde her er veldig viktig. Det å sette seg slik inn i de ulike typene og hvordan en skal undervise er kjempe viktig for å kunne være en god lærer. Så egentlig synes jeg at det var litt liten tid og fokus på dette, men da er det heller opp til meg selv å sette meg litt ned mer i dette.
På slutten av timen fikk vi ei oppgave i ulike undervisningsmetoder. Jeg fikk elevbedrift som oppgave, og dette ble jeg glad for. I den 4. Klassen hvor jeg har praksis driver de masse med butikk, og jeg tror at dette med elevbedrift er noe en kan ha på alle trinn, bare avhengig av hvor omfattende det er og vanskelighetsgrad og utfordring.
Det som fanget meg mest var dette med læreplanene. Det med hvordan de står skrevet, hvordan de oppfattes, iverksettes og erfares. Jeg har på en måte ikke helt tenkt over at reaksjonen på hvordan en arbeider med læreplanene kan oppfattes så individuelt. Så jeg syntes det var spennende å se litt på de faktorene som er med på å bestemme hva som gjør at læreplanene oppfattes av hver enkelt lærer, forelder/foresatte og skolen.
Philip Jackson lanserte i 1968 i boka ”Life” begrepet ”the hidden curriculum”. Den inneholder de tingene vi lærer oss I skolen som ikke står I læreplanene:
-Å vente på tur
-Å bli avbrutt i arbeidet
-Å arbeide med noe en ikke er interessert i
-Å tåle urettferdighet
-Å underkaste seg makt
-Å tenke først og fremst på seg selv – å hjelpe noen eller selv få hjelp var fusk
Midt i økta gikk vi i grupper i praksisgruppene. Da hadde vi fått i oppgave å se nærmere på de ulike mennesketypene.
-Det meningssøkende mennesket
-Det skapende mennesket
-Det arbeidende mennesket
-Det allmenndannede mennesket
-Det samarbeidende mennesket
-Det miljøbevisste mennesket
-Det integrerte mennesket.
Vi hadde ikke så veldig god tid, så derfor skummet vi gjennom og skrev ned de punktene vi syntes var viktige for hver av typene. Etterpå kom vi sammen igjen i klasserommet hvor vi gikk gjennom det vi hadde gjort i grupper. Vi hadde skrevet ned de fleste punktene som ble sagt, men vi fikk også noen andre som andre hadde fått med seg. Det arbeidet vi gjorde her er veldig viktig. Det å sette seg slik inn i de ulike typene og hvordan en skal undervise er kjempe viktig for å kunne være en god lærer. Så egentlig synes jeg at det var litt liten tid og fokus på dette, men da er det heller opp til meg selv å sette meg litt ned mer i dette.
På slutten av timen fikk vi ei oppgave i ulike undervisningsmetoder. Jeg fikk elevbedrift som oppgave, og dette ble jeg glad for. I den 4. Klassen hvor jeg har praksis driver de masse med butikk, og jeg tror at dette med elevbedrift er noe en kan ha på alle trinn, bare avhengig av hvor omfattende det er og vanskelighetsgrad og utfordring.
tirsdag 9. oktober 2007
Praksis
Jeg hadde i uke 38 praksis i 4.klasse ved Skåredalen skole. Når jeg skulle sette i gang og observere så jeg hvor viktig det var de punktene vikk gjennom i pedagogikken om observasjon. Jeg synes deg var spennende å observere elevene helt fra når de kom om morgenen til de gikk hjem for dagen. Det var interessant å se hvordan de jobbet, både alene og sammen med andre.
Jeg brukte også litt tid på å observere hvordan læreren la opp timene og hvordan hun drev undervisningen. Det er noe som jeg selv synes er viktig ettersom jeg selv skal bli lærer så er det litt kjekt å se ulike metoder som andre lærere underviser på. Også i forhold til neste år, hvordan forskjellen er mellom å undervise i ulike klassenivåer.
Jeg følte at jeg ble litt kjent med klasse og hvordan de fungerte denne uken. Jeg fant ut at elevene i klassen er veldig ulike, og jeg fikk også mistanke om at det var noen spesialelever i klassen. Dette kunne læreren min etter hvert bekrefte. Jeg lærte mye om hvordan timene deres var satt sammen, og måten ting fungerte på i forhold til samarbeid med den andre klassen på 4.trinn. Elevene var veldig nysgjerrige, og vi ble stilt spørsmål om både det ene og det andre. Men det var bare koselig.
I forhold til skolen generelt, følte jeg ikke at jeg lærte noe særlig bare av observasjonen. Det gikk mest på rutiner i forhold til friminutt, matpauser og avløsning i vaktsystemet ute.
Når det gjelder observasjon i skolen generelt så er dette viktig. Det er viktig først og fremst for å kunne bli kjent med elevene og deres personlighet og reaksjoner. Senere er det viktig for å kunne bli kjent med elevenes nivå for å kunne tilrettelegge undervisningen til hver enkelt. Det er også veldig viktig å bli kjent med elevene for senere og eventuelt kunne legge merke til dersom de har store adferdsendringer, for da å måtte se nærmere på det om det skyldes vanlige utvikling, eller om det er noe som har skjedd med eleven på skolen, i hjemmet eller på fritiden som ikke er bra for vedkommende.
Jeg synes observasjonspraksisen var spennende, og jeg ser fram til de to neste ukene med praksis der vi får ta litt mer del i arbeidet.
Seminardagen på HSH fikk jeg dessverre ikke med meg, da jeg denne dagen var syk.
Jeg brukte også litt tid på å observere hvordan læreren la opp timene og hvordan hun drev undervisningen. Det er noe som jeg selv synes er viktig ettersom jeg selv skal bli lærer så er det litt kjekt å se ulike metoder som andre lærere underviser på. Også i forhold til neste år, hvordan forskjellen er mellom å undervise i ulike klassenivåer.
Jeg følte at jeg ble litt kjent med klasse og hvordan de fungerte denne uken. Jeg fant ut at elevene i klassen er veldig ulike, og jeg fikk også mistanke om at det var noen spesialelever i klassen. Dette kunne læreren min etter hvert bekrefte. Jeg lærte mye om hvordan timene deres var satt sammen, og måten ting fungerte på i forhold til samarbeid med den andre klassen på 4.trinn. Elevene var veldig nysgjerrige, og vi ble stilt spørsmål om både det ene og det andre. Men det var bare koselig.
I forhold til skolen generelt, følte jeg ikke at jeg lærte noe særlig bare av observasjonen. Det gikk mest på rutiner i forhold til friminutt, matpauser og avløsning i vaktsystemet ute.
Når det gjelder observasjon i skolen generelt så er dette viktig. Det er viktig først og fremst for å kunne bli kjent med elevene og deres personlighet og reaksjoner. Senere er det viktig for å kunne bli kjent med elevenes nivå for å kunne tilrettelegge undervisningen til hver enkelt. Det er også veldig viktig å bli kjent med elevene for senere og eventuelt kunne legge merke til dersom de har store adferdsendringer, for da å måtte se nærmere på det om det skyldes vanlige utvikling, eller om det er noe som har skjedd med eleven på skolen, i hjemmet eller på fritiden som ikke er bra for vedkommende.
Jeg synes observasjonspraksisen var spennende, og jeg ser fram til de to neste ukene med praksis der vi får ta litt mer del i arbeidet.
Seminardagen på HSH fikk jeg dessverre ikke med meg, da jeg denne dagen var syk.
Observasjon
I pedagogikken i uke 37 dreide undervisninga seg om observasjon.
Dette var forberedelse til observasjonspraksis i uke 38.
Når det gjelder det å observere så er det ikke så enkelt som en kanskje skulle tro. Det som fort kan bli et problem når en observerer er at en begynner å tolke det en ser. Når en observerer skal en kun se på det ytre, og forklare akkurat hva som skjer. En skal ikke forklare hva en tror som skjer, bare det som en ser med øynene.
Det fines ulike metoder for observasjon. En kan skrive loggbok, dagbok, notater, fortellinger, intervju, video og skildringer er noen. Men hele tiden må vi være bevisste på at vi kun skriver ned det som skjer som vi kan se.
Observasjon er et godt hjelpemiddel i skolen, og til å bedrive observasjon synes jeg loggbok er et veldig greit hjelpemiddel. Her kan en da se på eventuelle utviklinger, samt når, hvordan og hva som skjedde. Dersom vi kjenner elevene våre, kan vi bruke observasjon til å legge merke til eventuelle adferdsendringer, enten at de blir mer innesluttet, veldig utagerende eller annen type endring. Ut fra det kan vi kanskje finne ut dersom elevene ikke har det bra i hjemmet, ulike ting som påvirke de og så videre.
Observasjon er også viktig i forhold til å se hvordan elever samarbeider, og på den sosiale fronten. Ingen mennesker er like, og det er derfor det er så viktig at vi ser hver enkelt. Vi må se hvordan de handler i ulike situasjoner og hvordan de oppfører seg i det dagligdagse, for å lettere se dersom det skjer store endringer.
Loggbok er nok et hjelpemiddel som jeg selv kommer til å ta i bruk den dagen jeg kommer ut i skolen. Det er vanskelig å huske alle småting om elever, så det er veldig lurt å skrive det ned. Men det som da er viktig er at disse holdes kun for meg selv på grunn av taushetsplikten, og i selve loggboka at jeg ikke bruker opplysninger som kan knytte det til den enkelte elev.
Taushetsplikt er noe vi som lærere skriver under på, men vi har samtidig også meldeplikt. I følge forvaltningslova kan ikke offentlig ansatte i Norge si videre opplysninger de får om andre personer gjennom sitt arbeid. Overtredelser straffes etter straffelovens § 121. Taushetsplikten oppheves når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. Taushetsplikten kan også oppheves etter pålegg fra personer som er ansvarlige for å gjennomføre barnevernsloven, altså opplysningsplikt.
Videre i økta gikk vi mer inn på de ulike observasjonsmetodene, og hvordan vi kunne bruke disse i praksis.
Deretter fikk vi ei oppgave som jeg i utgangspunktet syntes virket spennende. Vi skulle plassere oss på en plass på skolen der vi skulle observere en person i 30 minutt. Vi i praksisgruppa valgte da å observere selve kantina. I begynnelsen var det spennende, men så gikk det mye i det samme. Det som ble et lite problem for oss var at vi først hadde valgt ut en person, men så plutselig gikk den og det kom en ny, og tilslutt så var det fire personer som jobbet i kantinen pluss alle kundene. Så det var en liten utfordring, og det ble litt kjedelig i lengden siden det gikk mye i det samme hele tiden.
Etterpå samlet vi oss i klasserommet og vi fortalte hva vi hadde observert og fikk høre hva andre grupper hadde observert.
Jeg synes denne oppgaven var grei, og vi fikk føle hvor vanskelig det er å kun observere, ikke tolke.
Dette var forberedelse til observasjonspraksis i uke 38.
Når det gjelder det å observere så er det ikke så enkelt som en kanskje skulle tro. Det som fort kan bli et problem når en observerer er at en begynner å tolke det en ser. Når en observerer skal en kun se på det ytre, og forklare akkurat hva som skjer. En skal ikke forklare hva en tror som skjer, bare det som en ser med øynene.
Det fines ulike metoder for observasjon. En kan skrive loggbok, dagbok, notater, fortellinger, intervju, video og skildringer er noen. Men hele tiden må vi være bevisste på at vi kun skriver ned det som skjer som vi kan se.
Observasjon er et godt hjelpemiddel i skolen, og til å bedrive observasjon synes jeg loggbok er et veldig greit hjelpemiddel. Her kan en da se på eventuelle utviklinger, samt når, hvordan og hva som skjedde. Dersom vi kjenner elevene våre, kan vi bruke observasjon til å legge merke til eventuelle adferdsendringer, enten at de blir mer innesluttet, veldig utagerende eller annen type endring. Ut fra det kan vi kanskje finne ut dersom elevene ikke har det bra i hjemmet, ulike ting som påvirke de og så videre.
Observasjon er også viktig i forhold til å se hvordan elever samarbeider, og på den sosiale fronten. Ingen mennesker er like, og det er derfor det er så viktig at vi ser hver enkelt. Vi må se hvordan de handler i ulike situasjoner og hvordan de oppfører seg i det dagligdagse, for å lettere se dersom det skjer store endringer.
Loggbok er nok et hjelpemiddel som jeg selv kommer til å ta i bruk den dagen jeg kommer ut i skolen. Det er vanskelig å huske alle småting om elever, så det er veldig lurt å skrive det ned. Men det som da er viktig er at disse holdes kun for meg selv på grunn av taushetsplikten, og i selve loggboka at jeg ikke bruker opplysninger som kan knytte det til den enkelte elev.
Taushetsplikt er noe vi som lærere skriver under på, men vi har samtidig også meldeplikt. I følge forvaltningslova kan ikke offentlig ansatte i Norge si videre opplysninger de får om andre personer gjennom sitt arbeid. Overtredelser straffes etter straffelovens § 121. Taushetsplikten oppheves når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. Taushetsplikten kan også oppheves etter pålegg fra personer som er ansvarlige for å gjennomføre barnevernsloven, altså opplysningsplikt.
Videre i økta gikk vi mer inn på de ulike observasjonsmetodene, og hvordan vi kunne bruke disse i praksis.
Deretter fikk vi ei oppgave som jeg i utgangspunktet syntes virket spennende. Vi skulle plassere oss på en plass på skolen der vi skulle observere en person i 30 minutt. Vi i praksisgruppa valgte da å observere selve kantina. I begynnelsen var det spennende, men så gikk det mye i det samme. Det som ble et lite problem for oss var at vi først hadde valgt ut en person, men så plutselig gikk den og det kom en ny, og tilslutt så var det fire personer som jobbet i kantinen pluss alle kundene. Så det var en liten utfordring, og det ble litt kjedelig i lengden siden det gikk mye i det samme hele tiden.
Etterpå samlet vi oss i klasserommet og vi fortalte hva vi hadde observert og fikk høre hva andre grupper hadde observert.
Jeg synes denne oppgaven var grei, og vi fikk føle hvor vanskelig det er å kun observere, ikke tolke.
Læreren sitt mandat og mange oppgaver
I denne økta gikk vi inn på læreren sitt mandat og oppgaver.
Ordet mandat kommer av det latinske ordet mandatum, og betyr: noe som er betrodd en, oppdrag, verv; fullmakt (til å utføre et oppdrag e.l.; styring, forvaltning). I læreryrket kommer mandatet fra foreldrene og samfunnet.
Vi var blant annet innom opplæringsloven. Denne loven synes jeg det er interessant å sette meg litt inn, veldig viktig at vi har en slik lov her i Norge. Vi var også inne å så på noen av momenta i Lk-06 som er satt sammen av politikere men flere. Det er veldig viktig å ha slike planer for å ha noe å gå etter. For å få en fullstendig oversikt over læreplanene i Norge er det opprettet ei internettside som heter GREP. Her finnes alle planene med kompetansenivå med mer. GREP er veldig bra for at foreldre i skolen skal kunne ha en oversikt over hva elevene skal ha lært.
Når det gjelder å være lærer så tror jeg at det innebærer mye mer enn det folk tror. Lærerne har en viktig del av oppdragelsen din elevene, selv om hovedvekten er i hjemmet. En lærer må være omsorgsfull ovenfor sine elever, og en må like og kunne arbeide i team og sammen med kollegaer. En må også være strukturert, for å kunne holde tidsskjema, og for å følge læreplanene. Dette ser jeg på som et ”must” blant lærere, hvis ikke vil de nok møte mer problemer i sitt yrkesliv enn det som normalt ville vært.
Lærerne er med elevene i ganske mange timer i løpet av et skoleår, og det er derfor viktig å utvikle et godt og sosialt miljø i klassen. Det er viktig for at alle skal kunne trives og i det hele tatt prestere på skolen. Det å få til et klassemiljø som skaper trivsel er nok en av de største utfordringene som en lærer. Men er veldig viktig.
I Ogden står det at det er mulig å identifisere tre viktige aspekter ved lærerrollen.
1. Undervisningsfaktoren – handler om hvordan lærere tilrettlegger læringsbetingelsene i undervisningsgruppen
2. Relasjonsfaktoren – handler om hvordan lærere etablerer kontakt og skaper tillit i forhold til elevene.
3. Planleggings- og organiseringsfasen – handler om hvordan lærere gjennom hensiktsmessig bruk av rammebetingelser og læringsmiljøet tilrettelegger for optimal læring
Dette var noe som jeg virkelig fikk erfare da jeg var i praksis. Jeg så hvor viktig det var med planlegging, og det å kunne tilrettelegge for de enkelte elevene. Jeg fikk også et stort innblikk i hvor stor betydning det har å ha et godt forhold til elevene. Dersom en ikke har det, kan det være vanskelig for elevene å fungere greit i undervisningssammenheng, og kan dermed miste motivasjonen og lysten til å lære.
Det er også viktig å ha et godt forhold til elevene for å kunne finne ut hvor de ligger kunnskapsmessig, slik at vi igjen på beste mulig måte kan tilrettelegge undervisningen for dem.
På hjemmefronter leste jeg et utdrag fra boka ”Den gode lærer” av Inge Eidsvåg. Den handler i innledningen om hans egne erfaringer fra skolen og hvilket syn han hadde på de ulike lærerne sine. Videre kommer han inn på lærerrollens opprinnelse og videre historie. Det første som slo meg da det stod skrevet at de første lærerne var fra 3500-3000 f.kr og at de første skolene ble startet i ca år 3000 f. kr. Aldri om jeg hadde trodd det startet så tidlig, men samtidig så har jo ting blitt lært videre i alle år, så hele livet er jo en slags skole, selv om ikke alt går ut på å lære å skrive, regne og lese.
Ordet mandat kommer av det latinske ordet mandatum, og betyr: noe som er betrodd en, oppdrag, verv; fullmakt (til å utføre et oppdrag e.l.; styring, forvaltning). I læreryrket kommer mandatet fra foreldrene og samfunnet.
Vi var blant annet innom opplæringsloven. Denne loven synes jeg det er interessant å sette meg litt inn, veldig viktig at vi har en slik lov her i Norge. Vi var også inne å så på noen av momenta i Lk-06 som er satt sammen av politikere men flere. Det er veldig viktig å ha slike planer for å ha noe å gå etter. For å få en fullstendig oversikt over læreplanene i Norge er det opprettet ei internettside som heter GREP. Her finnes alle planene med kompetansenivå med mer. GREP er veldig bra for at foreldre i skolen skal kunne ha en oversikt over hva elevene skal ha lært.
Når det gjelder å være lærer så tror jeg at det innebærer mye mer enn det folk tror. Lærerne har en viktig del av oppdragelsen din elevene, selv om hovedvekten er i hjemmet. En lærer må være omsorgsfull ovenfor sine elever, og en må like og kunne arbeide i team og sammen med kollegaer. En må også være strukturert, for å kunne holde tidsskjema, og for å følge læreplanene. Dette ser jeg på som et ”must” blant lærere, hvis ikke vil de nok møte mer problemer i sitt yrkesliv enn det som normalt ville vært.
Lærerne er med elevene i ganske mange timer i løpet av et skoleår, og det er derfor viktig å utvikle et godt og sosialt miljø i klassen. Det er viktig for at alle skal kunne trives og i det hele tatt prestere på skolen. Det å få til et klassemiljø som skaper trivsel er nok en av de største utfordringene som en lærer. Men er veldig viktig.
I Ogden står det at det er mulig å identifisere tre viktige aspekter ved lærerrollen.
1. Undervisningsfaktoren – handler om hvordan lærere tilrettlegger læringsbetingelsene i undervisningsgruppen
2. Relasjonsfaktoren – handler om hvordan lærere etablerer kontakt og skaper tillit i forhold til elevene.
3. Planleggings- og organiseringsfasen – handler om hvordan lærere gjennom hensiktsmessig bruk av rammebetingelser og læringsmiljøet tilrettelegger for optimal læring
Dette var noe som jeg virkelig fikk erfare da jeg var i praksis. Jeg så hvor viktig det var med planlegging, og det å kunne tilrettelegge for de enkelte elevene. Jeg fikk også et stort innblikk i hvor stor betydning det har å ha et godt forhold til elevene. Dersom en ikke har det, kan det være vanskelig for elevene å fungere greit i undervisningssammenheng, og kan dermed miste motivasjonen og lysten til å lære.
Det er også viktig å ha et godt forhold til elevene for å kunne finne ut hvor de ligger kunnskapsmessig, slik at vi igjen på beste mulig måte kan tilrettelegge undervisningen for dem.
På hjemmefronter leste jeg et utdrag fra boka ”Den gode lærer” av Inge Eidsvåg. Den handler i innledningen om hans egne erfaringer fra skolen og hvilket syn han hadde på de ulike lærerne sine. Videre kommer han inn på lærerrollens opprinnelse og videre historie. Det første som slo meg da det stod skrevet at de første lærerne var fra 3500-3000 f.kr og at de første skolene ble startet i ca år 3000 f. kr. Aldri om jeg hadde trodd det startet så tidlig, men samtidig så har jo ting blitt lært videre i alle år, så hele livet er jo en slags skole, selv om ikke alt går ut på å lære å skrive, regne og lese.
søndag 9. september 2007
Klasse 1Ab
Jeg vet ikke helt om jeg kan skrive om dette her i bloggen, men jeg tar sjansen likevel. Jeg har nemlig noen tanker om klassen som jeg har lyst å dele med dere alle.
Først om fremst så må jeg bare si at da jeg bestemte meg for å bo i Haugesund og dagpandle til Stord var jeg veldig spent på om jeg kom til å glipp av et skikkelih studentmiljø, og hvordan jeg kom til å få kontakt med de i klasse. Da vi etter noen dager fikk vite at vi ble delt inn slik at de som pendlet kom i en klasse, ble jeg enda mer spent om hvordan klassesamholdet kom til å bli.
Men jeg må bare takke dere alle for en veldig god start på mine studier her på Stord. For jeg er utrolig glad for at jeg er kommet i den klassen jeg er, og jeg føler at vi allerede har blitt ganske godt kjent og at samholdet begynner å komme på plass. Mye av denne æren skal lærerne ha for at de satte oss i ulike grupper og at vi har hatt mange slike blir kjent-"leker". Men klassen i seg selv og hver enkelt har hovedæren.
For dere er en kjempe gjeng, og alle var veldig åpne fra starten av for å blir kjent med hverandre. Vi er nok veldig forskjellig alle sammen, men godt er nå det :)
Så til slutt vil jeg bare si at det var veldig kjekt at så mange hadde muligheten til å komme til meg på onsdag. Jeg koste meg veldig masse, og det håper og tror jeg at det var andre som gjorde også. Satser på at vi videre også kan arrangere slike sosiale sammenkomster i klassen :)
Lykke til videre med lærerstudiet alle sammen :)
Teamarbeid og gruppedynamikk
Endelig kommer min refleksjon over timen som vi hadde mandag 27.august. Jeg har hatt litt å gjøre i det siste, men nå fikk jeg endelig satt meg ned for å få skrevet ned noen av mine synspunkter.
Temaet for de 4 timene vi hadde den dagen var teamarbeid og gruppedynamikk. Dette er et veldig viktig tema i hverdagen, men spesielt for oss som skal blir lærere. Det er så mange vi må forholde oss til den dagen vi går ut i skolen. Vi har våre kollegaer, som andre lærere, renholdere og rektor, vi har foreldre og foresatte, vi har elevene våre og vi har også andre som f.eks barnevernet, PPT og BUP.
Ettersom det er så mange vi må forholde oss til så er det viktig at vi kan tilpasse oss de vi kommuniserer med. Vi må finne et nivå å legge oss på etter hvem vi snakker med. Vi snakker for eksempel ikke likt til en elev i 2. Klasse som det vi gjør til rektor, og det er dette som er så viktig for oss lærere å lære oss.
Kommunikasjonen mellom ulike personer må kunne fungere for å klare å få til et samarbeid.
Når det gjelder måten å kommunisere på, lærte jeg noe nytt denne dagen. Jeg visste nemlig ikke at 70% av kroppsspråket utgjør kommunikasjonen, mens bare 30% av kommunikasjonen er ordene, altså det verbale språket vi bruker. Dette fikk meg til å tenke gjennom når jeg selv kommuniserer med ulike gruppe mennesker, og jeg har etter denne timen begynt å legge mer bevisst merke til kroppsspråket til folk og til meg selv. Dette synes jeg er veldig spennende.
På slutten av dagen så vi en film om en mimer som var veldig morsom. Vi hadde også en mimelek i klassen, hvor vi i grupper fikk et yrke vi skulle mime. Og ut av det kunne vi se hvor mye det faktisk er mulig å kunne forstå ut fra kroppsspråket, for vi klarte å gjette de fleste yrkene selv om det ikke ble brukt ord til å forklare de.
Dette var litt stilig å se, og vi fikk bekreftet litt av det som vi lærte tidligere om hvor mye kroppsspråket vårt betyr i en kommunikasjonssammenheng.
Dette med at det i skolehverdagen er veldig mange vi må forholde oss til, fikk jeg virkelig erfart de ukene vi har vært i praksis. Ikke bare var vi i kontakt med elevene våre og praksislæreren vår. Vi var i stor kontakt med læreren i den andre klasse, vi var borti assistenter og en spesialpedagog, vi var med på teammøter og tirsdagsmøter der alle lærerne på skolen var til stede og vi var i kontakt med rektor. Jeg møtte også et par av foreldrene i løpet av disse periodene.
Jeg er veldig glad i å møte nye mennesker, og jeg ser virkelig hvor viktig det er å kunne møte nye mennesker og det å ha evnen til å kunne tilpasse seg dem. Bare innad i foreldre/foresatte er det mange ulike personlighetstyper. Du har for eksempel de som er rolige til sinns, de sosiale, de krevende, de som alltid vet best osv. Og det er derfor viktig at vi kan tilpasse oss deres nivå, slik at de blir møtt på den måten som er dem mest lik. Jeg mener ikke at vi skal herme etter hvordan de oppfører seg, men nærme oss gradvis for å prøve å få til en bedre kommunikasjon.
Det finnes mange måter å kategorisere mennesker, og det kommer jeg mer inn på i innlegget mitt om pedagogikk, didaktikk og dikkedikk.
Temaet for de 4 timene vi hadde den dagen var teamarbeid og gruppedynamikk. Dette er et veldig viktig tema i hverdagen, men spesielt for oss som skal blir lærere. Det er så mange vi må forholde oss til den dagen vi går ut i skolen. Vi har våre kollegaer, som andre lærere, renholdere og rektor, vi har foreldre og foresatte, vi har elevene våre og vi har også andre som f.eks barnevernet, PPT og BUP.
Ettersom det er så mange vi må forholde oss til så er det viktig at vi kan tilpasse oss de vi kommuniserer med. Vi må finne et nivå å legge oss på etter hvem vi snakker med. Vi snakker for eksempel ikke likt til en elev i 2. Klasse som det vi gjør til rektor, og det er dette som er så viktig for oss lærere å lære oss.
Kommunikasjonen mellom ulike personer må kunne fungere for å klare å få til et samarbeid.
Når det gjelder måten å kommunisere på, lærte jeg noe nytt denne dagen. Jeg visste nemlig ikke at 70% av kroppsspråket utgjør kommunikasjonen, mens bare 30% av kommunikasjonen er ordene, altså det verbale språket vi bruker. Dette fikk meg til å tenke gjennom når jeg selv kommuniserer med ulike gruppe mennesker, og jeg har etter denne timen begynt å legge mer bevisst merke til kroppsspråket til folk og til meg selv. Dette synes jeg er veldig spennende.
På slutten av dagen så vi en film om en mimer som var veldig morsom. Vi hadde også en mimelek i klassen, hvor vi i grupper fikk et yrke vi skulle mime. Og ut av det kunne vi se hvor mye det faktisk er mulig å kunne forstå ut fra kroppsspråket, for vi klarte å gjette de fleste yrkene selv om det ikke ble brukt ord til å forklare de.
Dette var litt stilig å se, og vi fikk bekreftet litt av det som vi lærte tidligere om hvor mye kroppsspråket vårt betyr i en kommunikasjonssammenheng.
Dette med at det i skolehverdagen er veldig mange vi må forholde oss til, fikk jeg virkelig erfart de ukene vi har vært i praksis. Ikke bare var vi i kontakt med elevene våre og praksislæreren vår. Vi var i stor kontakt med læreren i den andre klasse, vi var borti assistenter og en spesialpedagog, vi var med på teammøter og tirsdagsmøter der alle lærerne på skolen var til stede og vi var i kontakt med rektor. Jeg møtte også et par av foreldrene i løpet av disse periodene.
Jeg er veldig glad i å møte nye mennesker, og jeg ser virkelig hvor viktig det er å kunne møte nye mennesker og det å ha evnen til å kunne tilpasse seg dem. Bare innad i foreldre/foresatte er det mange ulike personlighetstyper. Du har for eksempel de som er rolige til sinns, de sosiale, de krevende, de som alltid vet best osv. Og det er derfor viktig at vi kan tilpasse oss deres nivå, slik at de blir møtt på den måten som er dem mest lik. Jeg mener ikke at vi skal herme etter hvordan de oppfører seg, men nærme oss gradvis for å prøve å få til en bedre kommunikasjon.
Det finnes mange måter å kategorisere mennesker, og det kommer jeg mer inn på i innlegget mitt om pedagogikk, didaktikk og dikkedikk.
søndag 2. september 2007
Den læreren jeg husker best!
Den lærer
en som har betydd mest for meg gjennom alle mine år på skolen, er helt klart den første læreren jeg hadde. Han het John Geir Knutsen og var i begynnelsen på 30-årene da jeg begynte på Håland skole på Torvastad.
Jeg har enda et svakt minne fra min første skoledag. Jeg husker at været var nydelig og at mamma fulgte meg. Jeg hadde fått nye klær og sko av mamma, mens ransel og diverse andre skolesaker hadde jeg vært på byen med mormor og kjøpt.
Da vi kom inn i klasserommet ble vi satt sammen to og to, og det første jeg la merke til var navneskilene som stod på pultene våre. Navneskiltene var et slags rart ansikt med navnet vårt neders, og jeg fikk i løpet av årene med John Geir erfare at dette var hans "egen" lille figur. Han brukte den på timeplanene våre og i ulike skrivebøker med kommentarer i ei snakkeboble utfra munnen dens.
John Geir var en dyktig lærer og gjorde en god jobb med klassen. Vi var en gjeng med rakkerunger, men han klarte å holde styr på oss. Streng var han til tider, og der og da så var han ofte en lærer en ikke måtte vise at en likte. Men i ettertid har jeg sett hva han gjorde med klassen, og jeg har innsett at han ikke var for streng, bare når det behøvdes.
Vi gjorde masse kjekt sammen, lærte ting ute og inne på skolen, men var også ofte på tur i skogen. Da hadde John Geir flere ganger med seg hunden sin Ronja, og det var veldig kjekt for oss elevene. Spesielt godt husker jeg da vi en vinter dro til et lite vann for å stå på skøyter, også da hadde han Ronja med seg. Det var til stor stas da vi fikk holde henne i band slik at hun kunne dra oss på isen :)
John Geir var og er en mann med et godt humør, får lett god kontakt med voksne og barn og absolutt en dyktig lærer. Vi var desverre så uheldige at vi måtte bytte lærer da vi begynte i 5. (egentlig 4.) klasse. Han ble da inspektør på skolen og sluttet og undervise, noe som vi var veldig lei oss for. John Geir jobber også i dag på Håland skole, men i fjor økte han i gradene og jobber nå som rektor. Han er seg selv lik som han var for 13 år siden, og jeg er sikker på at han fremdeles gjør en veldig god jobb. Selv om jeg bare hadde han de tre årene er det den læreren som har satt mest spor i meg.
en som har betydd mest for meg gjennom alle mine år på skolen, er helt klart den første læreren jeg hadde. Han het John Geir Knutsen og var i begynnelsen på 30-årene da jeg begynte på Håland skole på Torvastad. Jeg har enda et svakt minne fra min første skoledag. Jeg husker at været var nydelig og at mamma fulgte meg. Jeg hadde fått nye klær og sko av mamma, mens ransel og diverse andre skolesaker hadde jeg vært på byen med mormor og kjøpt.
Da vi kom inn i klasserommet ble vi satt sammen to og to, og det første jeg la merke til var navneskilene som stod på pultene våre. Navneskiltene var et slags rart ansikt med navnet vårt neders, og jeg fikk i løpet av årene med John Geir erfare at dette var hans "egen" lille figur. Han brukte den på timeplanene våre og i ulike skrivebøker med kommentarer i ei snakkeboble utfra munnen dens.
John Geir var en dyktig lærer og gjorde en god jobb med klassen. Vi var en gjeng med rakkerunger, men han klarte å holde styr på oss. Streng var han til tider, og der og da så var han ofte en lærer en ikke måtte vise at en likte. Men i ettertid har jeg sett hva han gjorde med klassen, og jeg har innsett at han ikke var for streng, bare når det behøvdes.
Vi gjorde masse kjekt sammen, lærte ting ute og inne på skolen, men var også ofte på tur i skogen. Da hadde John Geir flere ganger med seg hunden sin Ronja, og det var veldig kjekt for oss elevene. Spesielt godt husker jeg da vi en vinter dro til et lite vann for å stå på skøyter, også da hadde han Ronja med seg. Det var til stor stas da vi fikk holde henne i band slik at hun kunne dra oss på isen :)
John Geir var og er en mann med et godt humør, får lett god kontakt med voksne og barn og absolutt en dyktig lærer. Vi var desverre så uheldige at vi måtte bytte lærer da vi begynte i 5. (egentlig 4.) klasse. Han ble da inspektør på skolen og sluttet og undervise, noe som vi var veldig lei oss for. John Geir jobber også i dag på Håland skole, men i fjor økte han i gradene og jobber nå som rektor. Han er seg selv lik som han var for 13 år siden, og jeg er sikker på at han fremdeles gjør en veldig god jobb. Selv om jeg bare hadde han de tre årene er det den læreren som har satt mest spor i meg.
fredag 24. august 2007
Hvorfor valgte jeg lærerstudiet?
Jeg fant vell egentlig ut allerede på ungdomsskolen at jeg ville bli lærer. Jeg har gjennom årene også vært borti tanken på eventuelle andre yrker, men har alltid kommet tilbake til lærer. Spesielt ble jeg i tvil da jeg jobbet i barnehage, ettersom det var noe jeg stortrivdes med, og da kom spørsmålet: lærer eller førskolelærer?
Jeg valgte etter mye tenking fram og tilbake lærerstudiet, og grunnene til det er mange. Først og fremst tenker jeg på når tiden kommer at jeg får egne barn. Jeg merket at da jeg jobbet i barnehage så gav jeg så masse av meg selv, at jeg tror ikke jeg hadde hatt nok overskudd til mine egne unger etter en lang arbeidsdag, grunnet det går mye i det samme. For det andre så tenkte jeg at dersom jeg senere vil jobbe i barnehage så er det mye lettere å gå fra lærer til å jobbe i barnehage, enn å gå fra førskolelærer i barnehage til lærer i ungdomsskolen, for eksempel.
Også der har jeg tanker som har blitt endret med tiden. Da jeg hadde bestemt meg for å bli lærer, var det fordi jeg ønsket utfordringene i ungdomsskolen. Men etterhvert som tiden har gått, så er jeg blitt mer og mer sikker på at jeg vil bli lærer i barneskolen.
Jeg tror at læreryrket byr på mange utfordringer uansett hvilket trinn en jobber på, og at ingen dager er like selv om det er en fast timeplan og rammer rundt det hele.
Så jeg tar nå fatt på dette studiet med godt mot og en stor iver, og ser fram til å kunne komme meg ut i jobb om 4, kanskje 5 år. :)
Jeg valgte etter mye tenking fram og tilbake lærerstudiet, og grunnene til det er mange. Først og fremst tenker jeg på når tiden kommer at jeg får egne barn. Jeg merket at da jeg jobbet i barnehage så gav jeg så masse av meg selv, at jeg tror ikke jeg hadde hatt nok overskudd til mine egne unger etter en lang arbeidsdag, grunnet det går mye i det samme. For det andre så tenkte jeg at dersom jeg senere vil jobbe i barnehage så er det mye lettere å gå fra lærer til å jobbe i barnehage, enn å gå fra førskolelærer i barnehage til lærer i ungdomsskolen, for eksempel.
Også der har jeg tanker som har blitt endret med tiden. Da jeg hadde bestemt meg for å bli lærer, var det fordi jeg ønsket utfordringene i ungdomsskolen. Men etterhvert som tiden har gått, så er jeg blitt mer og mer sikker på at jeg vil bli lærer i barneskolen.
Jeg tror at læreryrket byr på mange utfordringer uansett hvilket trinn en jobber på, og at ingen dager er like selv om det er en fast timeplan og rammer rundt det hele.
Så jeg tar nå fatt på dette studiet med godt mot og en stor iver, og ser fram til å kunne komme meg ut i jobb om 4, kanskje 5 år. :)
Hvorfor valgte jeg HSH?
Ja, hvorfor valgte jeg HSH? Det var først og fremst på grunn av kjæresten min Jarle som bor her i Haugesund, og som jeg ikke hadde så veldig lyst å flytte vekk fra. Den andre grunnen er at jeg bor såpass greit, at jeg ikke ville flytte på meg. Jeg har min egen lille hybel i kjelleren hos pappa, men ettersom han bor i Dubai, så er det ikke så masse jeg ser til ham. Han er hjemme nå i to uker, men han har ikke vært hjemme på 3 måneder så jeg bor liksom for meg selv. Fordelen med å bo hjemme slik, er at selv om hybelen er liten så har jeg et rom oppe hos pappa hvor jeg har alle de tingene jeg ikke har plass til. :) Veldig praktisk!Utenom disse to grunnene er det ikke noe annet som har fått meg til å velge HSH. De fleste av vennene mine har jo nå flyttet vekk for å studere, og det er ikkje bare en gang at jeg har fått høre: " Du må komme deg vekk litt du også Sissel". Men jeg synes egentli det er helt greit å bli igjen her i hjembyen Haugesund. Jeg treffer jo nye folk på samme måte som om jeg hadde flyttet til Oslo eller Kristiansand.
Og jeg har også hatt et halvår vekke, der jeg studerte på Bali i Indonesia og fikk tatt neg ut der :)
Så nå er jeg kjempe klar for Stord, og selv om det er et stykke å kjøre hver dag, så tror jeg dette kommer til å gå kjempe bra :)
Sosialt samvær med praksisgruppa :)
Sosialt samvær med praksisgruppa :)
Tirsdag 21.august stod det på planen at vi hadde undervisningsfri, eller studiedag som det egentlig heter. Ettersom vi ikke kjenner hverandre så veldig godt i praksisgruppa enda, bestemte vi oss for å møtes på Sampson i Haugesund for å bli litt bedre kjent denne dagen.
Været var perfekt, med god temperatur og sol, så vi satte oss ute og bestilte mat og noe å drikke. Det var kjempe koselig! Det var en del snakk om skole og inntrykk vi hadde skaffet oss den første uka, og ellers gikk praten om hverandre for å få litt innblikk i hverandres liv.
Jeg er i praksisgruppe med Hilde Marie, Elisabeth og Ida. Ida kjenner jeg fra tidligere, da vi har gått på samme ungdomsskole, og så kjenner jeg henne gjennom vår felles interesse for fotball. Elisabeth har jeg bare visst hvem var ettersom hun gikk på trinnet over meg på Skeisvang videregående skole, men også på grunn av at hun er fra Bua der jeg har en venninne fra. Hilde Marie er vell den jeg har visst minst om før jeg begynte her, men kom i kontakt med henne nå i sommer fordi søsteren hennes er venninne med kjæresten min. Så nå har dere fått den historien.
Det er altså gjengen som jeg er i praksisgruppe med, og vi fire deler også bil til og fra Stord noen timer i måneden.
De er en kjempe gjeng, og vi hadde det veldig koselig da vi møttes på tirsdag. Vi går godt overens alle sammen, og jeg tror vi komme til å fungere godt sammen i gruppe.
Vi har også utarbeidet noen kjøreregler for hvordan vi vil at ting skal foregå og fungere i vår praksisgruppe.
1.Vi skal ha møtetid: Mandag kl 16.30-19.00
2.Den som kjører den uka er ledere.
3.Lederen sine ansvarsområder:
-Gi ut møtereferat fra forrige møte
-Gi ut ny dagsorden for neste møte
-Stille med møteplass
-Handle inn til middag
-Varsle om eventuelle endringer ang tidspunkt, sted, saker o.l
4.Den som kjører uka etter er referent.
5.Alle skal komma forberedt til møtet
6.Konfliktforebygging:
-De 10 første minuttene av mandagsmøtet skal brukes til felles vurdering og refleksjon over gruppa
7.Konfliktløysing:
-Dersom en konflikt oppstår i gruppa skal vi snakka åpent om dette og alle skal få mulighet til å snakke ut i ro og fred uten å bli avbrutt
-Dersom problemet er uløselig i gruppa, har vi avtalt med praksisgruppe 4 at de kan stille opp som støttegruppe. De ser da objektivt på saka.
8.Gruppa er demokratisk oppbygd, lederen har eventuelt dobbelstemme
9.Vi skal ha det kjekt sammen
10.Vi støtter hverandre og har teieplikt
Så får vi se om vi klarer å holde disse reglene…
Tirsdag 21.august stod det på planen at vi hadde undervisningsfri, eller studiedag som det egentlig heter. Ettersom vi ikke kjenner hverandre så veldig godt i praksisgruppa enda, bestemte vi oss for å møtes på Sampson i Haugesund for å bli litt bedre kjent denne dagen.
Været var perfekt, med god temperatur og sol, så vi satte oss ute og bestilte mat og noe å drikke. Det var kjempe koselig! Det var en del snakk om skole og inntrykk vi hadde skaffet oss den første uka, og ellers gikk praten om hverandre for å få litt innblikk i hverandres liv.
Jeg er i praksisgruppe med Hilde Marie, Elisabeth og Ida. Ida kjenner jeg fra tidligere, da vi har gått på samme ungdomsskole, og så kjenner jeg henne gjennom vår felles interesse for fotball. Elisabeth har jeg bare visst hvem var ettersom hun gikk på trinnet over meg på Skeisvang videregående skole, men også på grunn av at hun er fra Bua der jeg har en venninne fra. Hilde Marie er vell den jeg har visst minst om før jeg begynte her, men kom i kontakt med henne nå i sommer fordi søsteren hennes er venninne med kjæresten min. Så nå har dere fått den historien.
Det er altså gjengen som jeg er i praksisgruppe med, og vi fire deler også bil til og fra Stord noen timer i måneden.
De er en kjempe gjeng, og vi hadde det veldig koselig da vi møttes på tirsdag. Vi går godt overens alle sammen, og jeg tror vi komme til å fungere godt sammen i gruppe.
Vi har også utarbeidet noen kjøreregler for hvordan vi vil at ting skal foregå og fungere i vår praksisgruppe.
1.Vi skal ha møtetid: Mandag kl 16.30-19.00
2.Den som kjører den uka er ledere.
3.Lederen sine ansvarsområder:
-Gi ut møtereferat fra forrige møte
-Gi ut ny dagsorden for neste møte
-Stille med møteplass
-Handle inn til middag
-Varsle om eventuelle endringer ang tidspunkt, sted, saker o.l
4.Den som kjører uka etter er referent.
5.Alle skal komma forberedt til møtet
6.Konfliktforebygging:
-De 10 første minuttene av mandagsmøtet skal brukes til felles vurdering og refleksjon over gruppa
7.Konfliktløysing:
-Dersom en konflikt oppstår i gruppa skal vi snakka åpent om dette og alle skal få mulighet til å snakke ut i ro og fred uten å bli avbrutt
-Dersom problemet er uløselig i gruppa, har vi avtalt med praksisgruppe 4 at de kan stille opp som støttegruppe. De ser da objektivt på saka.
8.Gruppa er demokratisk oppbygd, lederen har eventuelt dobbelstemme
9.Vi skal ha det kjekt sammen
10.Vi støtter hverandre og har teieplikt
Så får vi se om vi klarer å holde disse reglene…
torsdag 23. august 2007
Hei og hå, hvordan skal dette gå?
Ja, da var det i gang med blogging. Dette er noe som jeg aldri har vært borti før, men håper jo at dette kan bli noe nytt og lærerikt.
Det virker iallefall veldig spennende, og det er greit å ha muligheten til å se litt hva andre tenker og mener om ulike ting. Jeg tror også at vi kan lære hverandre å kjenne på en litt annen måte enn det som kommer fram i klasserommet.
Først da Birgit begynte å fortelle om dette med blogging, må jeg si at jeg var en smule skeptisk. Dette på grunn av at alle til en hver tid kan gå inn å se hva en skriver, men etterhvert som jeg vente meg til tanken så tror jeg at det kan være veldig positivt. Spesielt med tanke på at jeg hele tiden kan få respons, og det at jeg også kan gi andre respons og lære meg dette. For det er noe som kommer til å bli veldig viktig i det yrket som vi har valgt.
Når det gjelder faget pedagogikk, så er det et fag jeg ser fram til å ta fatt på. Har egentli aldri hatt så mye med det å gjøre før, så det skal bli kjekt å sette seg inn i det, og kunne lære helt nye ting. Spesielt pedagogikk som er så viktig i hverdagslivet.
Jeg har det siste året jobbet i barnehage og der var det mye snakk om hva som var pedagogisk riktig, og mye av det sier seg selv. Mens andre ting derimot skal bli spennende å se litt nermere på, og utforske hva som er pedagogisk riktig og galt.
Så alt i alt så er jeg veldig positiv til dette me blogg og at det er så masse IKT i pedagogikk-faget, og jeg ser derfor fram til to år med dette.
Det virker iallefall veldig spennende, og det er greit å ha muligheten til å se litt hva andre tenker og mener om ulike ting. Jeg tror også at vi kan lære hverandre å kjenne på en litt annen måte enn det som kommer fram i klasserommet.
Først da Birgit begynte å fortelle om dette med blogging, må jeg si at jeg var en smule skeptisk. Dette på grunn av at alle til en hver tid kan gå inn å se hva en skriver, men etterhvert som jeg vente meg til tanken så tror jeg at det kan være veldig positivt. Spesielt med tanke på at jeg hele tiden kan få respons, og det at jeg også kan gi andre respons og lære meg dette. For det er noe som kommer til å bli veldig viktig i det yrket som vi har valgt.
Når det gjelder faget pedagogikk, så er det et fag jeg ser fram til å ta fatt på. Har egentli aldri hatt så mye med det å gjøre før, så det skal bli kjekt å sette seg inn i det, og kunne lære helt nye ting. Spesielt pedagogikk som er så viktig i hverdagslivet.
Jeg har det siste året jobbet i barnehage og der var det mye snakk om hva som var pedagogisk riktig, og mye av det sier seg selv. Mens andre ting derimot skal bli spennende å se litt nermere på, og utforske hva som er pedagogisk riktig og galt.
Så alt i alt så er jeg veldig positiv til dette me blogg og at det er så masse IKT i pedagogikk-faget, og jeg ser derfor fram til to år med dette.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
