Mandag 29. Oktober hadde vi oppsummering av læringsteoriene. Jeg fikk en hel del ut av denne oppsummeringen. Birgit skrev opp de ulike læringsteoriene på tavla og hvordan disse henger sammen. En ting er nå jeg selv satt og leste i pensum, jeg fikk jo med meg en del. Men etter denne timen satt jeg igjen med et mye mer helhetlig inntrykk. Det var mye lettere å se forskjellene og sammenhengen mellom de ulike læringsteoriene på maten det blei satt opp.
I etterkant har Birgit også lagt ut en veldig bra oversikt fra det som stod på tavla, og dersom jeg er usikker på noe med læringsteoriene, synes jeg denne er veldig grei å slå opp i. Her er det lett å skille de ulike personene og de ulike teoriene.
Vi hadde også et lite kurs med innføring i word, om stiler og maler. Jeg synes kurset var greit, for vi fikk vite litt i forhold til hvordan vi skulle levere inn oppgave/hvordan de skulle se ut. De ulike verktøyene det går an å bruke, kunne jeg fra før, men det var likevel greit å få friske det opp litt. Det var også veldig bra det heftet som Birgit har lagt ut, i tilfelle jeg lurer på noe, så vet jeg hvor jeg finner svar.
Senere på dagen fikk vi også presentert ei oppgave som vi skal jobbe med i matte og pedagogikk i forbindelse med praksis. Vi skal da legge opp ei økt i mattematikk hvor vi skal forklare hva vi skal gjøre, hvordan og hvorfor. Etterpå skal vi reflektere over det vi gjorde og skrive en oppgave om det. Vi er allerede veldig godt i gang med vårt arbeid i praksisgruppa, og mattematikkøkta er ferdig planlagt. Vi har også begynt å ordne en del av de tingene vi trenger, og vi har sett gjennom læreplanen at vi når innom alle målene som elevene skal være gjennom.
Dette kommer til å bli spennende, og jeg ser at det kreves veldig masse arbeid bak. Men det er nå vi liksom for første gang skikkelig får prøvd oss litt som lærere. Praksislæreren vår er kjempe snill, og vi føler oss virkelig velkomne i klassen. Hun er meget behjelpelig, og vi står ganske fritt i forhold til fag og timeplanen. Så det setter jeg veldig stor pris på. Det er liksom litt lettere og organisere, dersom en er litt fleksibel. Så all takk til Anny!
Den uken vi nå går i møte skal vi ha møte med Else i forhold til praksisgruppa, og så ska vi ha et møte med Gry om hvordan det går med denne oppgaven. Vi har også reservert grupperom på Skåredalen, og fastsatt noen møter i praksisgruppa utenom dette. Så nå ser jeg veldig fram til å komme meg ut i praksis. Gleder meg!
søndag 4. november 2007
Læringsteorier
Den 7.oktober var jeg fremdeles hjemme etter operasjonen, men jeg fikk tidlig på formiddagen besøk av praksisgruppa.
Vi hadde fått i oppgave å gå gjennom de ulike læringsteoriene for så å finne et syn som vi skulle framføre. Det var masse stoff og vi var dermed nødt til å dele det opp. Vi gjorde det slik at vi hadde enten to eller tre læringsteorier hver som vi gikk gjennom og skrev et lite sammendrag av. Dette sendte vi så til de andre på gruppa, slik at vi kunne lese sammendragene til hverandre i stedet for å lese alt stoffet. Da vi møttes igjen, gikk vi gjennom hver enkelt teori for å finne positive og negative sider. Til slutt satt vi igjen med Vygoskys og Bruners teori, og vi bestemte oss for å lage en film om deres læringsteori, ettersom de er ganske like.
Og så var arbeidet i gang.
Vi møttes på HSH i Haugesund, hvor vi skrev ned handlingen i filmen, og de ulike replikkene. Etter dette fant vi fram kostymer, leide filmapparat og klasserom til å filme i. Dagen da vi filmet var lang, men det gikk egentlig kjempe greit. Men vi fant ut at det var nok enda litt mer som kunne vært på plass før vi begynte å filme. Men man lærer så lenge man lever.
Mandag den 22.oktober var dagen da vi skulle framføre for klassen. Også da hendte det noe som vi tok læring av. Vi hadde nemlig lagt inn feil på vår minnepinne, og uten pc så var vi nødt til å utsette framføringen til mandagen etter. Jeg synes det var veldig mange bra og varierte framvisninger, og det var spennende å se hvordan folk hadde tolket læringsteoriene.
Så kom mandag 31.oktober og da hadde vi med filmen på 3 dvdèr, minnepinne og vi hadde pcen med. Og denne gangen gikk alt etter planen. Jeg synes vi fikk fram et godt resultat, og at det var en kjekk, utfordrende og lærerik oppgave.
Vi hadde fått i oppgave å gå gjennom de ulike læringsteoriene for så å finne et syn som vi skulle framføre. Det var masse stoff og vi var dermed nødt til å dele det opp. Vi gjorde det slik at vi hadde enten to eller tre læringsteorier hver som vi gikk gjennom og skrev et lite sammendrag av. Dette sendte vi så til de andre på gruppa, slik at vi kunne lese sammendragene til hverandre i stedet for å lese alt stoffet. Da vi møttes igjen, gikk vi gjennom hver enkelt teori for å finne positive og negative sider. Til slutt satt vi igjen med Vygoskys og Bruners teori, og vi bestemte oss for å lage en film om deres læringsteori, ettersom de er ganske like.
Og så var arbeidet i gang.
Vi møttes på HSH i Haugesund, hvor vi skrev ned handlingen i filmen, og de ulike replikkene. Etter dette fant vi fram kostymer, leide filmapparat og klasserom til å filme i. Dagen da vi filmet var lang, men det gikk egentlig kjempe greit. Men vi fant ut at det var nok enda litt mer som kunne vært på plass før vi begynte å filme. Men man lærer så lenge man lever.
Mandag den 22.oktober var dagen da vi skulle framføre for klassen. Også da hendte det noe som vi tok læring av. Vi hadde nemlig lagt inn feil på vår minnepinne, og uten pc så var vi nødt til å utsette framføringen til mandagen etter. Jeg synes det var veldig mange bra og varierte framvisninger, og det var spennende å se hvordan folk hadde tolket læringsteoriene.
Så kom mandag 31.oktober og da hadde vi med filmen på 3 dvdèr, minnepinne og vi hadde pcen med. Og denne gangen gikk alt etter planen. Jeg synes vi fikk fram et godt resultat, og at det var en kjekk, utfordrende og lærerik oppgave.
Å leie basisgruppa på læringsarenaen
Mandag 1. Oktober var jeg ikke til stede på skolen, da jeg lå på sjukehuset og opererte mandlene. Men jeg har i ettertid lest gjennom og prøvd å sette meg inn i det som ble gjennomgått denne dagen. Derfor synes jeg at det er så bra når forelesningene blir lagt ut slik på fronter, for da er det ikke noe problem å henge med.
Temaet denne timen var hvordan leie basisgruppa på læringsarenaen. Her var det mange ting som jeg fikk veldig utbytte av å lese. Ting som er kjempe viktige og så utrolig sentrale i skolehverdagen. Det som er viktig for en lærer gjennom flere år er dette som Birgit kom inn på helt til å begynne med som handler om at verden utvikler seg. I vår verden vil dette si at dersom en er lærer i 40 år, så er det ganske mange forandringer en må gjennomgå. For verden utvikles stadig, men det tror jeg ikke menneskene gjør.
Den greske filosofen Sokrates sa for over 2000 år siden: "Ungdommen i dag bryr seg ikke om annet enn luksus og løssluppen livsførsel. Unge jenter og gutter oppfører seg dårligere enn før. De forakter alle autoriteter og har ingen respekt for alder og visdom. De reiser seg ikke når en eldre person kommer inn i rommet, og de er frekke mot foreldrene sine og andre. De forstyrrer hver eneste skikkelige samtale mellom fornuftige mennesker, de har dårlig bordskikk, og de har blitt en skrekk for foreldrene og lærerne."
Ut fra disse ordene tror jeg ikke at menneskene endrer seg så veldig mye, men at det er verden rundt dem som endrer deres livssituasjon som gjør at livene til dagens ungdom er annerledes an hverdagen til ungdommen for 50 og 100 år siden.
Men det er selvfølgelig veldig viktig som lærer å tilpasse seg de forandringene som blir gjort i et samfunn, for å holde seg oppdatert og for å kunne følge elevene på en bedre måte. Et eksempel på dette er bruken av pc og ikke minst internett. Dersom en har to klasser hvor den ene klassen har en lærer som ikke kan bruke IKT, mens læreren i den andre klasse er flinke med denne bruken, er jeg sikker på at en ville kunne merke forskjell på disse elevene. Det er viktig at læreren følger opp dette, og henger med i utviklingen.
Alt dette med tilpasning i forhold til elevene er viktig. Det er viktig for å kunne skape et godt arbeidsmiljø og for å skape en god kjemi med hver enkelt elev. Det er også slik i dagens læreplaner at tilpasset undervisning i forhold til hver enkelt elev står veldig sentralt og da er det viktig at læreren lærer hver enkelt elev å kjenne for å kunne gjøre dette mulig.
For at alle skal få henge med, er det viktig med variert undervisning. Det som passer for noen, passer ikke for andre. Og det er derfor så viktig å kjenne til ulike undervisningsmetoder, for å kunne få med seg flesteparten av antall elever. Noen liker best å høre på mens læreren står og underviser, mens andre liker dersom læreren bruker mer konkreter. Noen liker best å jobbe alene, mens andre igjen helst vil jobbe i grupper. Så variasjon er derfor noe alle lærere bør kjenne til, og de bør aktivt gå inn for å nytte de ulike undervisningsformene.
Men det er ikke bare hver enkelt som må stå i fokus. Det er også viktig med et godt samhold i klassen, eller basisgruppa, for at folk skal kunne trives og for at de skal kunne få vilje og ønske om å lære nye ting, og for at de igjen skal få et læringsutbytte av det.
En vil som lærer få mange utfordringer, og spesielt med dette som går på miljø. Det er derfor viktig at læreren er kompetent, og har evnen til å søke hjelp og rådgivning med andre dersom det skulle være nødvendig.
Birgit la ut ganske mange gode linker etter denne undervisningstimen, blant annet om mobbing, PALS, forbyggingstiltak og LP-modellen. Veldig bra å ha litt ekstra for å kunne forstå emnet bedre.
Det som fanget meg mest var dette linkene mot mobbing. Det er så bra at Opplæringsloven har fått et nytt kapittel som omhandler mobbing. Flere viktige tiltak er også satt i gang, slik som Olweus-prosjektet og Zero, som er et program mot mobbing. Mobbing kan være vanskelig å oppdage i skolen, og det er derfor som jeg skrev om i innlegget om observasjon, viktig at lærerne kjenner elevene sine. De kan da lettere oppdage mobbing dersom eleven endrer adferd.
Temaet denne timen var hvordan leie basisgruppa på læringsarenaen. Her var det mange ting som jeg fikk veldig utbytte av å lese. Ting som er kjempe viktige og så utrolig sentrale i skolehverdagen. Det som er viktig for en lærer gjennom flere år er dette som Birgit kom inn på helt til å begynne med som handler om at verden utvikler seg. I vår verden vil dette si at dersom en er lærer i 40 år, så er det ganske mange forandringer en må gjennomgå. For verden utvikles stadig, men det tror jeg ikke menneskene gjør.
Den greske filosofen Sokrates sa for over 2000 år siden: "Ungdommen i dag bryr seg ikke om annet enn luksus og løssluppen livsførsel. Unge jenter og gutter oppfører seg dårligere enn før. De forakter alle autoriteter og har ingen respekt for alder og visdom. De reiser seg ikke når en eldre person kommer inn i rommet, og de er frekke mot foreldrene sine og andre. De forstyrrer hver eneste skikkelige samtale mellom fornuftige mennesker, de har dårlig bordskikk, og de har blitt en skrekk for foreldrene og lærerne."
Ut fra disse ordene tror jeg ikke at menneskene endrer seg så veldig mye, men at det er verden rundt dem som endrer deres livssituasjon som gjør at livene til dagens ungdom er annerledes an hverdagen til ungdommen for 50 og 100 år siden.
Men det er selvfølgelig veldig viktig som lærer å tilpasse seg de forandringene som blir gjort i et samfunn, for å holde seg oppdatert og for å kunne følge elevene på en bedre måte. Et eksempel på dette er bruken av pc og ikke minst internett. Dersom en har to klasser hvor den ene klassen har en lærer som ikke kan bruke IKT, mens læreren i den andre klasse er flinke med denne bruken, er jeg sikker på at en ville kunne merke forskjell på disse elevene. Det er viktig at læreren følger opp dette, og henger med i utviklingen.
Alt dette med tilpasning i forhold til elevene er viktig. Det er viktig for å kunne skape et godt arbeidsmiljø og for å skape en god kjemi med hver enkelt elev. Det er også slik i dagens læreplaner at tilpasset undervisning i forhold til hver enkelt elev står veldig sentralt og da er det viktig at læreren lærer hver enkelt elev å kjenne for å kunne gjøre dette mulig.
For at alle skal få henge med, er det viktig med variert undervisning. Det som passer for noen, passer ikke for andre. Og det er derfor så viktig å kjenne til ulike undervisningsmetoder, for å kunne få med seg flesteparten av antall elever. Noen liker best å høre på mens læreren står og underviser, mens andre liker dersom læreren bruker mer konkreter. Noen liker best å jobbe alene, mens andre igjen helst vil jobbe i grupper. Så variasjon er derfor noe alle lærere bør kjenne til, og de bør aktivt gå inn for å nytte de ulike undervisningsformene.
Men det er ikke bare hver enkelt som må stå i fokus. Det er også viktig med et godt samhold i klassen, eller basisgruppa, for at folk skal kunne trives og for at de skal kunne få vilje og ønske om å lære nye ting, og for at de igjen skal få et læringsutbytte av det.
En vil som lærer få mange utfordringer, og spesielt med dette som går på miljø. Det er derfor viktig at læreren er kompetent, og har evnen til å søke hjelp og rådgivning med andre dersom det skulle være nødvendig.
Birgit la ut ganske mange gode linker etter denne undervisningstimen, blant annet om mobbing, PALS, forbyggingstiltak og LP-modellen. Veldig bra å ha litt ekstra for å kunne forstå emnet bedre.
Det som fanget meg mest var dette linkene mot mobbing. Det er så bra at Opplæringsloven har fått et nytt kapittel som omhandler mobbing. Flere viktige tiltak er også satt i gang, slik som Olweus-prosjektet og Zero, som er et program mot mobbing. Mobbing kan være vanskelig å oppdage i skolen, og det er derfor som jeg skrev om i innlegget om observasjon, viktig at lærerne kjenner elevene sine. De kan da lettere oppdage mobbing dersom eleven endrer adferd.
Didaktikk, kunnskapsløftet og læreplanene
Mandag 24.september hadde vi om didaktikk, kunnskapsløftet og læreplanene. Vi gikk nærmere inn på disse for å se hva det betyr.
Det som fanget meg mest var dette med læreplanene. Det med hvordan de står skrevet, hvordan de oppfattes, iverksettes og erfares. Jeg har på en måte ikke helt tenkt over at reaksjonen på hvordan en arbeider med læreplanene kan oppfattes så individuelt. Så jeg syntes det var spennende å se litt på de faktorene som er med på å bestemme hva som gjør at læreplanene oppfattes av hver enkelt lærer, forelder/foresatte og skolen.
Philip Jackson lanserte i 1968 i boka ”Life” begrepet ”the hidden curriculum”. Den inneholder de tingene vi lærer oss I skolen som ikke står I læreplanene:
-Å vente på tur
-Å bli avbrutt i arbeidet
-Å arbeide med noe en ikke er interessert i
-Å tåle urettferdighet
-Å underkaste seg makt
-Å tenke først og fremst på seg selv – å hjelpe noen eller selv få hjelp var fusk
Midt i økta gikk vi i grupper i praksisgruppene. Da hadde vi fått i oppgave å se nærmere på de ulike mennesketypene.
-Det meningssøkende mennesket
-Det skapende mennesket
-Det arbeidende mennesket
-Det allmenndannede mennesket
-Det samarbeidende mennesket
-Det miljøbevisste mennesket
-Det integrerte mennesket.
Vi hadde ikke så veldig god tid, så derfor skummet vi gjennom og skrev ned de punktene vi syntes var viktige for hver av typene. Etterpå kom vi sammen igjen i klasserommet hvor vi gikk gjennom det vi hadde gjort i grupper. Vi hadde skrevet ned de fleste punktene som ble sagt, men vi fikk også noen andre som andre hadde fått med seg. Det arbeidet vi gjorde her er veldig viktig. Det å sette seg slik inn i de ulike typene og hvordan en skal undervise er kjempe viktig for å kunne være en god lærer. Så egentlig synes jeg at det var litt liten tid og fokus på dette, men da er det heller opp til meg selv å sette meg litt ned mer i dette.
På slutten av timen fikk vi ei oppgave i ulike undervisningsmetoder. Jeg fikk elevbedrift som oppgave, og dette ble jeg glad for. I den 4. Klassen hvor jeg har praksis driver de masse med butikk, og jeg tror at dette med elevbedrift er noe en kan ha på alle trinn, bare avhengig av hvor omfattende det er og vanskelighetsgrad og utfordring.
Det som fanget meg mest var dette med læreplanene. Det med hvordan de står skrevet, hvordan de oppfattes, iverksettes og erfares. Jeg har på en måte ikke helt tenkt over at reaksjonen på hvordan en arbeider med læreplanene kan oppfattes så individuelt. Så jeg syntes det var spennende å se litt på de faktorene som er med på å bestemme hva som gjør at læreplanene oppfattes av hver enkelt lærer, forelder/foresatte og skolen.
Philip Jackson lanserte i 1968 i boka ”Life” begrepet ”the hidden curriculum”. Den inneholder de tingene vi lærer oss I skolen som ikke står I læreplanene:
-Å vente på tur
-Å bli avbrutt i arbeidet
-Å arbeide med noe en ikke er interessert i
-Å tåle urettferdighet
-Å underkaste seg makt
-Å tenke først og fremst på seg selv – å hjelpe noen eller selv få hjelp var fusk
Midt i økta gikk vi i grupper i praksisgruppene. Da hadde vi fått i oppgave å se nærmere på de ulike mennesketypene.
-Det meningssøkende mennesket
-Det skapende mennesket
-Det arbeidende mennesket
-Det allmenndannede mennesket
-Det samarbeidende mennesket
-Det miljøbevisste mennesket
-Det integrerte mennesket.
Vi hadde ikke så veldig god tid, så derfor skummet vi gjennom og skrev ned de punktene vi syntes var viktige for hver av typene. Etterpå kom vi sammen igjen i klasserommet hvor vi gikk gjennom det vi hadde gjort i grupper. Vi hadde skrevet ned de fleste punktene som ble sagt, men vi fikk også noen andre som andre hadde fått med seg. Det arbeidet vi gjorde her er veldig viktig. Det å sette seg slik inn i de ulike typene og hvordan en skal undervise er kjempe viktig for å kunne være en god lærer. Så egentlig synes jeg at det var litt liten tid og fokus på dette, men da er det heller opp til meg selv å sette meg litt ned mer i dette.
På slutten av timen fikk vi ei oppgave i ulike undervisningsmetoder. Jeg fikk elevbedrift som oppgave, og dette ble jeg glad for. I den 4. Klassen hvor jeg har praksis driver de masse med butikk, og jeg tror at dette med elevbedrift er noe en kan ha på alle trinn, bare avhengig av hvor omfattende det er og vanskelighetsgrad og utfordring.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
