Jeg hadde i uke 38 praksis i 4.klasse ved Skåredalen skole. Når jeg skulle sette i gang og observere så jeg hvor viktig det var de punktene vikk gjennom i pedagogikken om observasjon. Jeg synes deg var spennende å observere elevene helt fra når de kom om morgenen til de gikk hjem for dagen. Det var interessant å se hvordan de jobbet, både alene og sammen med andre.
Jeg brukte også litt tid på å observere hvordan læreren la opp timene og hvordan hun drev undervisningen. Det er noe som jeg selv synes er viktig ettersom jeg selv skal bli lærer så er det litt kjekt å se ulike metoder som andre lærere underviser på. Også i forhold til neste år, hvordan forskjellen er mellom å undervise i ulike klassenivåer.
Jeg følte at jeg ble litt kjent med klasse og hvordan de fungerte denne uken. Jeg fant ut at elevene i klassen er veldig ulike, og jeg fikk også mistanke om at det var noen spesialelever i klassen. Dette kunne læreren min etter hvert bekrefte. Jeg lærte mye om hvordan timene deres var satt sammen, og måten ting fungerte på i forhold til samarbeid med den andre klassen på 4.trinn. Elevene var veldig nysgjerrige, og vi ble stilt spørsmål om både det ene og det andre. Men det var bare koselig.
I forhold til skolen generelt, følte jeg ikke at jeg lærte noe særlig bare av observasjonen. Det gikk mest på rutiner i forhold til friminutt, matpauser og avløsning i vaktsystemet ute.
Når det gjelder observasjon i skolen generelt så er dette viktig. Det er viktig først og fremst for å kunne bli kjent med elevene og deres personlighet og reaksjoner. Senere er det viktig for å kunne bli kjent med elevenes nivå for å kunne tilrettelegge undervisningen til hver enkelt. Det er også veldig viktig å bli kjent med elevene for senere og eventuelt kunne legge merke til dersom de har store adferdsendringer, for da å måtte se nærmere på det om det skyldes vanlige utvikling, eller om det er noe som har skjedd med eleven på skolen, i hjemmet eller på fritiden som ikke er bra for vedkommende.
Jeg synes observasjonspraksisen var spennende, og jeg ser fram til de to neste ukene med praksis der vi får ta litt mer del i arbeidet.
Seminardagen på HSH fikk jeg dessverre ikke med meg, da jeg denne dagen var syk.
tirsdag 9. oktober 2007
Observasjon
I pedagogikken i uke 37 dreide undervisninga seg om observasjon.
Dette var forberedelse til observasjonspraksis i uke 38.
Når det gjelder det å observere så er det ikke så enkelt som en kanskje skulle tro. Det som fort kan bli et problem når en observerer er at en begynner å tolke det en ser. Når en observerer skal en kun se på det ytre, og forklare akkurat hva som skjer. En skal ikke forklare hva en tror som skjer, bare det som en ser med øynene.
Det fines ulike metoder for observasjon. En kan skrive loggbok, dagbok, notater, fortellinger, intervju, video og skildringer er noen. Men hele tiden må vi være bevisste på at vi kun skriver ned det som skjer som vi kan se.
Observasjon er et godt hjelpemiddel i skolen, og til å bedrive observasjon synes jeg loggbok er et veldig greit hjelpemiddel. Her kan en da se på eventuelle utviklinger, samt når, hvordan og hva som skjedde. Dersom vi kjenner elevene våre, kan vi bruke observasjon til å legge merke til eventuelle adferdsendringer, enten at de blir mer innesluttet, veldig utagerende eller annen type endring. Ut fra det kan vi kanskje finne ut dersom elevene ikke har det bra i hjemmet, ulike ting som påvirke de og så videre.
Observasjon er også viktig i forhold til å se hvordan elever samarbeider, og på den sosiale fronten. Ingen mennesker er like, og det er derfor det er så viktig at vi ser hver enkelt. Vi må se hvordan de handler i ulike situasjoner og hvordan de oppfører seg i det dagligdagse, for å lettere se dersom det skjer store endringer.
Loggbok er nok et hjelpemiddel som jeg selv kommer til å ta i bruk den dagen jeg kommer ut i skolen. Det er vanskelig å huske alle småting om elever, så det er veldig lurt å skrive det ned. Men det som da er viktig er at disse holdes kun for meg selv på grunn av taushetsplikten, og i selve loggboka at jeg ikke bruker opplysninger som kan knytte det til den enkelte elev.
Taushetsplikt er noe vi som lærere skriver under på, men vi har samtidig også meldeplikt. I følge forvaltningslova kan ikke offentlig ansatte i Norge si videre opplysninger de får om andre personer gjennom sitt arbeid. Overtredelser straffes etter straffelovens § 121. Taushetsplikten oppheves når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. Taushetsplikten kan også oppheves etter pålegg fra personer som er ansvarlige for å gjennomføre barnevernsloven, altså opplysningsplikt.
Videre i økta gikk vi mer inn på de ulike observasjonsmetodene, og hvordan vi kunne bruke disse i praksis.
Deretter fikk vi ei oppgave som jeg i utgangspunktet syntes virket spennende. Vi skulle plassere oss på en plass på skolen der vi skulle observere en person i 30 minutt. Vi i praksisgruppa valgte da å observere selve kantina. I begynnelsen var det spennende, men så gikk det mye i det samme. Det som ble et lite problem for oss var at vi først hadde valgt ut en person, men så plutselig gikk den og det kom en ny, og tilslutt så var det fire personer som jobbet i kantinen pluss alle kundene. Så det var en liten utfordring, og det ble litt kjedelig i lengden siden det gikk mye i det samme hele tiden.
Etterpå samlet vi oss i klasserommet og vi fortalte hva vi hadde observert og fikk høre hva andre grupper hadde observert.
Jeg synes denne oppgaven var grei, og vi fikk føle hvor vanskelig det er å kun observere, ikke tolke.
Dette var forberedelse til observasjonspraksis i uke 38.
Når det gjelder det å observere så er det ikke så enkelt som en kanskje skulle tro. Det som fort kan bli et problem når en observerer er at en begynner å tolke det en ser. Når en observerer skal en kun se på det ytre, og forklare akkurat hva som skjer. En skal ikke forklare hva en tror som skjer, bare det som en ser med øynene.
Det fines ulike metoder for observasjon. En kan skrive loggbok, dagbok, notater, fortellinger, intervju, video og skildringer er noen. Men hele tiden må vi være bevisste på at vi kun skriver ned det som skjer som vi kan se.
Observasjon er et godt hjelpemiddel i skolen, og til å bedrive observasjon synes jeg loggbok er et veldig greit hjelpemiddel. Her kan en da se på eventuelle utviklinger, samt når, hvordan og hva som skjedde. Dersom vi kjenner elevene våre, kan vi bruke observasjon til å legge merke til eventuelle adferdsendringer, enten at de blir mer innesluttet, veldig utagerende eller annen type endring. Ut fra det kan vi kanskje finne ut dersom elevene ikke har det bra i hjemmet, ulike ting som påvirke de og så videre.
Observasjon er også viktig i forhold til å se hvordan elever samarbeider, og på den sosiale fronten. Ingen mennesker er like, og det er derfor det er så viktig at vi ser hver enkelt. Vi må se hvordan de handler i ulike situasjoner og hvordan de oppfører seg i det dagligdagse, for å lettere se dersom det skjer store endringer.
Loggbok er nok et hjelpemiddel som jeg selv kommer til å ta i bruk den dagen jeg kommer ut i skolen. Det er vanskelig å huske alle småting om elever, så det er veldig lurt å skrive det ned. Men det som da er viktig er at disse holdes kun for meg selv på grunn av taushetsplikten, og i selve loggboka at jeg ikke bruker opplysninger som kan knytte det til den enkelte elev.
Taushetsplikt er noe vi som lærere skriver under på, men vi har samtidig også meldeplikt. I følge forvaltningslova kan ikke offentlig ansatte i Norge si videre opplysninger de får om andre personer gjennom sitt arbeid. Overtredelser straffes etter straffelovens § 121. Taushetsplikten oppheves når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. Taushetsplikten kan også oppheves etter pålegg fra personer som er ansvarlige for å gjennomføre barnevernsloven, altså opplysningsplikt.
Videre i økta gikk vi mer inn på de ulike observasjonsmetodene, og hvordan vi kunne bruke disse i praksis.
Deretter fikk vi ei oppgave som jeg i utgangspunktet syntes virket spennende. Vi skulle plassere oss på en plass på skolen der vi skulle observere en person i 30 minutt. Vi i praksisgruppa valgte da å observere selve kantina. I begynnelsen var det spennende, men så gikk det mye i det samme. Det som ble et lite problem for oss var at vi først hadde valgt ut en person, men så plutselig gikk den og det kom en ny, og tilslutt så var det fire personer som jobbet i kantinen pluss alle kundene. Så det var en liten utfordring, og det ble litt kjedelig i lengden siden det gikk mye i det samme hele tiden.
Etterpå samlet vi oss i klasserommet og vi fortalte hva vi hadde observert og fikk høre hva andre grupper hadde observert.
Jeg synes denne oppgaven var grei, og vi fikk føle hvor vanskelig det er å kun observere, ikke tolke.
Læreren sitt mandat og mange oppgaver
I denne økta gikk vi inn på læreren sitt mandat og oppgaver.
Ordet mandat kommer av det latinske ordet mandatum, og betyr: noe som er betrodd en, oppdrag, verv; fullmakt (til å utføre et oppdrag e.l.; styring, forvaltning). I læreryrket kommer mandatet fra foreldrene og samfunnet.
Vi var blant annet innom opplæringsloven. Denne loven synes jeg det er interessant å sette meg litt inn, veldig viktig at vi har en slik lov her i Norge. Vi var også inne å så på noen av momenta i Lk-06 som er satt sammen av politikere men flere. Det er veldig viktig å ha slike planer for å ha noe å gå etter. For å få en fullstendig oversikt over læreplanene i Norge er det opprettet ei internettside som heter GREP. Her finnes alle planene med kompetansenivå med mer. GREP er veldig bra for at foreldre i skolen skal kunne ha en oversikt over hva elevene skal ha lært.
Når det gjelder å være lærer så tror jeg at det innebærer mye mer enn det folk tror. Lærerne har en viktig del av oppdragelsen din elevene, selv om hovedvekten er i hjemmet. En lærer må være omsorgsfull ovenfor sine elever, og en må like og kunne arbeide i team og sammen med kollegaer. En må også være strukturert, for å kunne holde tidsskjema, og for å følge læreplanene. Dette ser jeg på som et ”must” blant lærere, hvis ikke vil de nok møte mer problemer i sitt yrkesliv enn det som normalt ville vært.
Lærerne er med elevene i ganske mange timer i løpet av et skoleår, og det er derfor viktig å utvikle et godt og sosialt miljø i klassen. Det er viktig for at alle skal kunne trives og i det hele tatt prestere på skolen. Det å få til et klassemiljø som skaper trivsel er nok en av de største utfordringene som en lærer. Men er veldig viktig.
I Ogden står det at det er mulig å identifisere tre viktige aspekter ved lærerrollen.
1. Undervisningsfaktoren – handler om hvordan lærere tilrettlegger læringsbetingelsene i undervisningsgruppen
2. Relasjonsfaktoren – handler om hvordan lærere etablerer kontakt og skaper tillit i forhold til elevene.
3. Planleggings- og organiseringsfasen – handler om hvordan lærere gjennom hensiktsmessig bruk av rammebetingelser og læringsmiljøet tilrettelegger for optimal læring
Dette var noe som jeg virkelig fikk erfare da jeg var i praksis. Jeg så hvor viktig det var med planlegging, og det å kunne tilrettelegge for de enkelte elevene. Jeg fikk også et stort innblikk i hvor stor betydning det har å ha et godt forhold til elevene. Dersom en ikke har det, kan det være vanskelig for elevene å fungere greit i undervisningssammenheng, og kan dermed miste motivasjonen og lysten til å lære.
Det er også viktig å ha et godt forhold til elevene for å kunne finne ut hvor de ligger kunnskapsmessig, slik at vi igjen på beste mulig måte kan tilrettelegge undervisningen for dem.
På hjemmefronter leste jeg et utdrag fra boka ”Den gode lærer” av Inge Eidsvåg. Den handler i innledningen om hans egne erfaringer fra skolen og hvilket syn han hadde på de ulike lærerne sine. Videre kommer han inn på lærerrollens opprinnelse og videre historie. Det første som slo meg da det stod skrevet at de første lærerne var fra 3500-3000 f.kr og at de første skolene ble startet i ca år 3000 f. kr. Aldri om jeg hadde trodd det startet så tidlig, men samtidig så har jo ting blitt lært videre i alle år, så hele livet er jo en slags skole, selv om ikke alt går ut på å lære å skrive, regne og lese.
Ordet mandat kommer av det latinske ordet mandatum, og betyr: noe som er betrodd en, oppdrag, verv; fullmakt (til å utføre et oppdrag e.l.; styring, forvaltning). I læreryrket kommer mandatet fra foreldrene og samfunnet.
Vi var blant annet innom opplæringsloven. Denne loven synes jeg det er interessant å sette meg litt inn, veldig viktig at vi har en slik lov her i Norge. Vi var også inne å så på noen av momenta i Lk-06 som er satt sammen av politikere men flere. Det er veldig viktig å ha slike planer for å ha noe å gå etter. For å få en fullstendig oversikt over læreplanene i Norge er det opprettet ei internettside som heter GREP. Her finnes alle planene med kompetansenivå med mer. GREP er veldig bra for at foreldre i skolen skal kunne ha en oversikt over hva elevene skal ha lært.
Når det gjelder å være lærer så tror jeg at det innebærer mye mer enn det folk tror. Lærerne har en viktig del av oppdragelsen din elevene, selv om hovedvekten er i hjemmet. En lærer må være omsorgsfull ovenfor sine elever, og en må like og kunne arbeide i team og sammen med kollegaer. En må også være strukturert, for å kunne holde tidsskjema, og for å følge læreplanene. Dette ser jeg på som et ”must” blant lærere, hvis ikke vil de nok møte mer problemer i sitt yrkesliv enn det som normalt ville vært.
Lærerne er med elevene i ganske mange timer i løpet av et skoleår, og det er derfor viktig å utvikle et godt og sosialt miljø i klassen. Det er viktig for at alle skal kunne trives og i det hele tatt prestere på skolen. Det å få til et klassemiljø som skaper trivsel er nok en av de største utfordringene som en lærer. Men er veldig viktig.
I Ogden står det at det er mulig å identifisere tre viktige aspekter ved lærerrollen.
1. Undervisningsfaktoren – handler om hvordan lærere tilrettlegger læringsbetingelsene i undervisningsgruppen
2. Relasjonsfaktoren – handler om hvordan lærere etablerer kontakt og skaper tillit i forhold til elevene.
3. Planleggings- og organiseringsfasen – handler om hvordan lærere gjennom hensiktsmessig bruk av rammebetingelser og læringsmiljøet tilrettelegger for optimal læring
Dette var noe som jeg virkelig fikk erfare da jeg var i praksis. Jeg så hvor viktig det var med planlegging, og det å kunne tilrettelegge for de enkelte elevene. Jeg fikk også et stort innblikk i hvor stor betydning det har å ha et godt forhold til elevene. Dersom en ikke har det, kan det være vanskelig for elevene å fungere greit i undervisningssammenheng, og kan dermed miste motivasjonen og lysten til å lære.
Det er også viktig å ha et godt forhold til elevene for å kunne finne ut hvor de ligger kunnskapsmessig, slik at vi igjen på beste mulig måte kan tilrettelegge undervisningen for dem.
På hjemmefronter leste jeg et utdrag fra boka ”Den gode lærer” av Inge Eidsvåg. Den handler i innledningen om hans egne erfaringer fra skolen og hvilket syn han hadde på de ulike lærerne sine. Videre kommer han inn på lærerrollens opprinnelse og videre historie. Det første som slo meg da det stod skrevet at de første lærerne var fra 3500-3000 f.kr og at de første skolene ble startet i ca år 3000 f. kr. Aldri om jeg hadde trodd det startet så tidlig, men samtidig så har jo ting blitt lært videre i alle år, så hele livet er jo en slags skole, selv om ikke alt går ut på å lære å skrive, regne og lese.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
