Klasse 1Ab

Jeg vet ikke helt om jeg kan skrive om dette her i bloggen, men jeg tar sjansen likevel. Jeg har nemlig noen tanker om klassen som jeg har lyst å dele med dere alle.

Først om fremst så må jeg bare si at da jeg bestemte meg for å bo i Haugesund og dagpandle til Stord var jeg veldig spent på om jeg kom til å glipp av et skikkelih studentmiljø, og hvordan jeg kom til å få kontakt med de i klasse. Da vi etter noen dager fikk vite at vi ble delt inn slik at de som pendlet kom i en klasse, ble jeg enda mer spent om hvordan klassesamholdet kom til å bli.

Men jeg må bare takke dere alle for en veldig god start på mine studier her på Stord. For jeg er utrolig glad for at jeg er kommet i den klassen jeg er, og jeg føler at vi allerede har blitt ganske godt kjent og at samholdet begynner å komme på plass. Mye av denne æren skal lærerne ha for at de satte oss i ulike grupper og at vi har hatt mange slike blir kjent-"leker". Men klassen i seg selv og hver enkelt har hovedæren.

For dere er en kjempe gjeng, og alle var veldig åpne fra starten av for å blir kjent med hverandre. Vi er nok veldig forskjellig alle sammen, men godt er nå det :)

Så til slutt vil jeg bare si at det var veldig kjekt at så mange hadde muligheten til å komme til meg på onsdag. Jeg koste meg veldig masse, og det håper og tror jeg at det var andre som gjorde også. Satser på at vi videre også kan arrangere slike sosiale sammenkomster i klassen :)

Lykke til videre med lærerstudiet alle sammen :)

Teamarbeid og gruppedynamikk

Endelig kommer min refleksjon over timen som vi hadde mandag 27.august. Jeg har hatt litt å gjøre i det siste, men nå fikk jeg endelig satt meg ned for å få skrevet ned noen av mine synspunkter.
Temaet for de 4 timene vi hadde den dagen var teamarbeid og gruppedynamikk. Dette er et veldig viktig tema i hverdagen, men spesielt for oss som skal blir lærere. Det er så mange vi må forholde oss til den dagen vi går ut i skolen. Vi har våre kollegaer, som andre lærere, renholdere og rektor, vi har foreldre og foresatte, vi har elevene våre og vi har også andre som f.eks barnevernet, PPT og BUP.

Ettersom det er så mange vi må forholde oss til så er det viktig at vi kan tilpasse oss de vi kommuniserer med. Vi må finne et nivå å legge oss på etter hvem vi snakker med. Vi snakker for eksempel ikke likt til en elev i 2. Klasse som det vi gjør til rektor, og det er dette som er så viktig for oss lærere å lære oss.
Kommunikasjonen mellom ulike personer må kunne fungere for å klare å få til et samarbeid.
Når det gjelder måten å kommunisere på, lærte jeg noe nytt denne dagen. Jeg visste nemlig ikke at 70% av kroppsspråket utgjør kommunikasjonen, mens bare 30% av kommunikasjonen er ordene, altså det verbale språket vi bruker. Dette fikk meg til å tenke gjennom når jeg selv kommuniserer med ulike gruppe mennesker, og jeg har etter denne timen begynt å legge mer bevisst merke til kroppsspråket til folk og til meg selv. Dette synes jeg er veldig spennende.

På slutten av dagen så vi en film om en mimer som var veldig morsom. Vi hadde også en mimelek i klassen, hvor vi i grupper fikk et yrke vi skulle mime. Og ut av det kunne vi se hvor mye det faktisk er mulig å kunne forstå ut fra kroppsspråket, for vi klarte å gjette de fleste yrkene selv om det ikke ble brukt ord til å forklare de.
Dette var litt stilig å se, og vi fikk bekreftet litt av det som vi lærte tidligere om hvor mye kroppsspråket vårt betyr i en kommunikasjonssammenheng.

Dette med at det i skolehverdagen er veldig mange vi må forholde oss til, fikk jeg virkelig erfart de ukene vi har vært i praksis. Ikke bare var vi i kontakt med elevene våre og praksislæreren vår. Vi var i stor kontakt med læreren i den andre klasse, vi var borti assistenter og en spesialpedagog, vi var med på teammøter og tirsdagsmøter der alle lærerne på skolen var til stede og vi var i kontakt med rektor. Jeg møtte også et par av foreldrene i løpet av disse periodene.

Jeg er veldig glad i å møte nye mennesker, og jeg ser virkelig hvor viktig det er å kunne møte nye mennesker og det å ha evnen til å kunne tilpasse seg dem. Bare innad i foreldre/foresatte er det mange ulike personlighetstyper. Du har for eksempel de som er rolige til sinns, de sosiale, de krevende, de som alltid vet best osv. Og det er derfor viktig at vi kan tilpasse oss deres nivå, slik at de blir møtt på den måten som er dem mest lik. Jeg mener ikke at vi skal herme etter hvordan de oppfører seg, men nærme oss gradvis for å prøve å få til en bedre kommunikasjon.
Det finnes mange måter å kategorisere mennesker, og det kommer jeg mer inn på i innlegget mitt om pedagogikk, didaktikk og dikkedikk.

Den læreren jeg husker best!

Den læreren som har betydd mest for meg gjennom alle mine år på skolen, er helt klart den første læreren jeg hadde. Han het John Geir Knutsen og var i begynnelsen på 30-årene da jeg begynte på Håland skole på Torvastad.

Jeg har enda et svakt minne fra min første skoledag. Jeg husker at været var nydelig og at mamma fulgte meg. Jeg hadde fått nye klær og sko av mamma, mens ransel og diverse andre skolesaker hadde jeg vært på byen med mormor og kjøpt.

Da vi kom inn i klasserommet ble vi satt sammen to og to, og det første jeg la merke til var navneskilene som stod på pultene våre. Navneskiltene var et slags rart ansikt med navnet vårt neders, og jeg fikk i løpet av årene med John Geir erfare at dette var hans "egen" lille figur. Han brukte den på timeplanene våre og i ulike skrivebøker med kommentarer i ei snakkeboble utfra munnen dens.

John Geir var en dyktig lærer og gjorde en god jobb med klassen. Vi var en gjeng med rakkerunger, men han klarte å holde styr på oss. Streng var han til tider, og der og da så var han ofte en lærer en ikke måtte vise at en likte. Men i ettertid har jeg sett hva han gjorde med klassen, og jeg har innsett at han ikke var for streng, bare når det behøvdes.
Vi gjorde masse kjekt sammen, lærte ting ute og inne på skolen, men var også ofte på tur i skogen. Da hadde John Geir flere ganger med seg hunden sin Ronja, og det var veldig kjekt for oss elevene. Spesielt godt husker jeg da vi en vinter dro til et lite vann for å stå på skøyter, også da hadde han Ronja med seg. Det var til stor stas da vi fikk holde henne i band slik at hun kunne dra oss på isen :)

John Geir var og er en mann med et godt humør, får lett god kontakt med voksne og barn og absolutt en dyktig lærer. Vi var desverre så uheldige at vi måtte bytte lærer da vi begynte i 5. (egentlig 4.) klasse. Han ble da inspektør på skolen og sluttet og undervise, noe som vi var veldig lei oss for. John Geir jobber også i dag på Håland skole, men i fjor økte han i gradene og jobber nå som rektor. Han er seg selv lik som han var for 13 år siden, og jeg er sikker på at han fremdeles gjør en veldig god jobb. Selv om jeg bare hadde han de tre årene er det den læreren som har satt mest spor i meg.